Marxists Internet Archive > Norsk > Zetkin
Utdrag av tale p� SPDs kongress i Hannover 12. oktober 1899. Oversatt av Frans-Arne Stylegar etter Arbeiderkvinder i alle lande�, s. 181-186, K�benhavn 1974.
Mellom David og Bernsteins oppfatning og v�rt partistandpunkt er den forskjell at sosiale reformer for dem spiller en ganske annen rolle i proletariatets frihetskamp enn de gj�r for oss. (Livlig bifall). Og her ligger det avgj�rende. Vi nedvurderer ikke reformer, men vi vurderer dem derimot p� en helt annen m�te. For oss er alle reformer vi overhodet kan oppn� - og vi har ogs� tatt de minste med - ikke et till�p til � gjennomf�re sosialismen, men et middel for � gj�re proletariatet mer kampdyktig. (Bifall). P� grunnlag av den s�kalte uthulningsteorien har David ganske visst "bevist" at fabrikklovgivningen i seg selv skulle v�re begynnelsen til en sosialisering av produksjonsmidlene, fordi man gjennom dem begrenser arbeidsgiverens rett til � bruke sine midler etter forgodtbefinnende. Kamerat David, hvis dette skulle v�re riktig, s� skjuler det seg ogs� en bit sosialisme i mange av politivedtektene (Munterhet, bifall), s� ville den vedtekten som sier at man ikke m� la hunder l�pe omkring uten munnkurv, ogs� v�re et stykke sosialisme, for p� den m�ten innskrenkes jo den private eiendomsretten. (Stor munterhet. Livlige tilrop: "H�r, h�r!" Ulrich roper: "Sludder!"). Jeg skulle mene at jeg har rett til � bevege meg p� samme diskusjonsniv� som David. ("H�r, h�r!" Uro).
Som bevis for sin uthulningsteori har kamerat David ogs� pekt p� at Marx erkl�rte at normalarbeidsdagen var ensbetydende med virkeliggj�ringen av et prinsipp. David vil s�ke forgjeves i hele Kapitalen etter bevis for at Marx med virkeliggj�ringen av et prinsipp mener realiseringen av det sosialistiske prinsipp. I denne sammenhengen dreier det seg bare om � anerkjenne det prinsipp at varen "arbeidskraft" er en vare av et s�rlig slag, til hvilken det er koplet levende menneskemateriale, og at det er i samfunnets interesse � bevare dette levende menneskemateriale. N�r David er av den mening at v�r kapitalistklasse etter hvert vemmes ved sin glede over � eie, og at de f� million�rene som blir igjen, til slutt vil komme og si: "�, barn, v�r n� snille og befri oss fra disse torner og avskaff eiendomsretten v�r til produksjonsmidlene!", s� mener jeg at nettopp hele utviklingen av fabrikklovgivningen er et bevis for at i et kapitalistisk samfunn vil kapitalistklassen p� det kraftigste motsette seg enhver vidtg�ende begrensning av deres makt.
Kampen om lovfestet arbeiderbeskyttelse skriver seg visselig ikke fra verken i dag eller i g�r, og hvor lang vei har vi ikke fremdeles � g�? Jeg minner bare om at i England, m�nsterlandet for beskyttelse av arbeiderne, er voksne arbeidere - med unntak av bakere og jernbanefolk - enn� ikke beskyttet ved lov. Jeg minner videre om det faktum at i England er det heller ikke forbudt med barnearbeid fra fylte 13 �r. Hvis vi skal h�pe p� vesentlige fordeler i denne retningen, s� m�tte vi fra et borgerlig samfunns side, hvis forkjempere til stadighet betoner hvor n�dvendig det er � beskytte den hellige familien, f�rst ha - jeg skal v�re beskjeden - �ttetimersdagen for kvinnelige arbeidere eller sekstimersdagen for gifte kvinnelige arbeidere. Arbeideren kan riktignok f� en del beskyttelse gjennom fabrikklovgivningen, men det springende punktet, avhengigheten, forsvinner ikke; hans arbeidskraft vedblir � v�re en vare som er underkastet lovene for kapitalistisk vareproduksjon.
Ogs� den oppfatningen er feil, som hevder at fagforeningene skulle kunne gi vesentlige bidrag til sosialiseringen. Fagforeningenes kamp sikter snarere mot � forhindre at profitthungeren presser arbeidsforholdene enda lenger ned enn i dag. Bernstein er ogs� av den oppfatning at fagforeningskampen dreier seg om en senkning av profittraten til fordel for l�nnsraten. Vi hilser for s� vidt enhver forh�yelse av l�nnsraten med glede, men for oss dreier det seg ikke bare om � senke profittraten, men derimot om � fjerne den, om � avskaffe hele det kapitalistiske �konomiske systemet. Det dreier seg ikke kun om � f� l�nnsslaver med bedre betingelser, men tvert imot om � avskaffe l�nnsslaveriet helt og holdent. N�r det gjelder samfunnets gradvise sosialisering av produksjonsbetingelsene, som David s� vakkert skildret det, spiller ogs� de skrankene som selve den kapitalistiske produksjonen setter for fagforeningene, en rolle, fordi arbeidets produktivitet stadig �ker og flere og flere arbeidskrefter blir overfl�diggjort. De samme momenter f�rer til at man i stadig st�rre omfang bruker ufagl�rte mannlige arbeidere samt kvinner og barn. Endelig spiller det inn at �deleggelsen av middelstanden og de selvstendige n�ringsdrivende inneb�rer at det dukker opp flere og flere tilbakest�ende, ufagl�rte og uorganiserte masser p� arbeidsmarkedet. Men minst like stor betydning som fagforeningene har n�r det gjelder � skaffe til veie arbeidsforhold som gj�r et noenlunde anstendig liv mulig, er den aktiviteten som fagforeningene ut�ver ved � organisere, opplyse og lede proletariatet mot klassekampen. Riktignok er det av stor betydning at fagforeningene p� dette viset forbereder sosialiseringen av samfunnet - ikke i den forstand at de allerede innenfor det n�v�rende samfunn skaper sosialistiske institusjoner, men derimot p� den m�ten at de forstrer kjempere, som kan innf�re det sosialistiske samfunn. ("H�r, h�r!").
Ogs� de kooperative virksomhetene har David anf�rt som bevis for at arbeiderklassen ikke f�rste og fremst m� erobre den politiske makt, men snarere m� g� foran med gradvis sosialisering p� det �konomiske omr�det - allerede innenfor det best�ende samfunn. David har p�beropt seg de kooperative foretakene i Belgia, som if�lge Vandrevelde alt n� utgj�r en kollektivistisk kime. Ja, i en viss forstand er ogs� aksjeselskaper kimer if�lge "det kollektivistiske prinsipp", men man m� dog holde fast ved at innenfor det kapitalistiske samfunn utgj�r alle disse institusjoner ikke annet enn till�p, samt at de frembringer de materielle forutsetningene som gj�r sosialisering mulig, men at det kapitalistiske samfunnet i seg selv holder tilbake de viktigste betingelsene for � realisere sosialiseringen av disse institusjonene. Innenfor det kapitalistiske samfunnet er ogs� de kooperative virksomhetene underlagt lovene for kapitalistisk produksjon.
Jeg oppsummerer. I motsetning til Bernstein mener vi alle de reformer som vi kan oppn� gjennom fagforeningene, gjennom lovgivningen og de kooperative virksomhetene som verdifulle, men de kan ikke v�re hovedm�let v�rt. Vi tilstreber disse reformene som midler for � �ke proletariatets kampdyktighet. Det kommer heller ikke bare an p� hvordan vi vurderer disse reformene, men ogs� p� hvordan vi �nsker � oppn� dem. Skal vi kjempe for disse reformene som et selvstendig klasseparti eller som et parti i den demokratiske samling? Bernstein har ikke gitt klart uttrykk for dette, men av hans redegj�relser og av den applaus som n� og da ble ham til del, kan vi likevel slutte at det innenfor sosialdemokratiet finnes elementer som ville hilse en demokratisk samlingspolitikk fra sosialdemokratiets side med glede. Det er vel ikke n�dvendig � si at allerede mangelen p� et virkelig sterkt borgerlig demokrati i Tyskland gj�r dette umulig - vi kan ikke g� i koalisjon med noe som ikke eksisterer. Men selv om det var mulig, s� ville en slik politikk tvinge oss til � svekke v�rt klassestandpunkt, tvinge oss til � svekke alle de momenter som skiller oss fra borgerlige reformatorer og demokrater. Og dette moment er nettopp vektleggingen av v�rt endelige m�l, av � erobre den politiske makten med det for �ye � sosialisere samfunnet. N�r vi tilbakeviser Bernsteins synspunkter, er det sannelig ikke fordi vi f�lger et hellig dogme, fordi vi oppfatter enhver kritikk som et angrep, men fordi Bernsteins kritikk ikke st�r seg mot fakta. Hadde Bernstein sagt: Dere arbeider ikke nok for reformer, dere m� gj�re mer, s� ville ingen ha tilbakevist denne kritikken. Men vi tilbakeviser en oppfordring som sier at vi skal betrakte reformene som en overgang til samfunnets sosialisering, og vi anser den for � v�re en forskyvning av tyngdepunktet i v�rt arbeid - bort fra kampen om den politiske makterobringen og over til det aktuelle dagsarbeidet. Reformarbeidet er ganske riktig n�dvendig, det trenger seg litt etter litt inn p� oss av seg selv. Skulle vi n� g� ut blant massene med det � trekke dem til oss som eneste form�l, s� ville det v�re for bondefangeri � regne. Nei, vi g�r inn for disse reformene ikke bare for � vinne massenes oppslutning, men f�rst og fremst for � l�fte dem. Med slaver som bryter sine lenker over, kan man sagtens lage et kortvarig oppr�r, men man kan ikke bygge et nytt samfunn med dem.
Alt v�rt reformarbeid er rettet mot � heve arbeiderklassen opp p� et h�yere trinn i �konomisk, �ndelig og moralsk forstand. Men reformarbeidet er ikke tilstrekkelig, hvor stort det enn er; og n�r kamerat Adler sier at vi i hvert �yeblikk m� arbeide for dagskrav med all v�r energi, som om det handlet om � oppn� sluttm�let, s� underskriver jeg denne setning med begge hender. Men jeg f�yer til: La oss ikke tape hovedm�let av syne p� grunn av disse avdragene, la oss opplyse proletariatet, la oss organisere det - tro mot v�r overbevisning, med en begeistring som om det alt i morgen ville lykkes oss � virkeliggj�re sluttm�let. (Stormende applaus).
Sist oppdatert 26. juli 2007
fastylegar@marxists.org