Skrevet 28. juni 1932, og f�rste gang publisert i juli 1932 i Bulletin Oppozitsii nr. 28. Her oversatt etter den engelske utgaven i The Militant (New York), 6. og 13. august 1932 av Frans-Arne Stylegar.
Meget forsinket fikk jeg Stalins artikkel, Om noen sp�rsm�l knyttet til bolsjevismens historie. N�r den s� hadde kommet, gikk det lang tid f�r jeg kunne f� meg til � lese den, for denne typen litteratur setter seg i halsen p� en som sagflis eller hakket svinebust. Men da jeg til slutt leste den, konkluderte jeg med at man ikke kan ignorere artikkelen - om ikke annet s� fordi den inneholder en nedrig og �pen bakvaskelse av Rosa Luxemburg. Stalin plasserer denne store revolusjon�re i sentrismens leir! Han viser - nei, ikke viser, men p�st�r - at bolsjevismen like fra begynnelsen av holdt fast ved linjen om � avgrense seg fra Kautskis sentrumsfraksjon, mens Rosa Luxemburg p� samme tid st�ttet Kautski fra venstre. Jeg siterer hans egne ord: "� Lenge f�r krigen, omtrent fra 1903-04, da den bolsjevikiske gruppen i Russland begynte � ta form og venstresiden innenfor det tyske sosialdemokratiet f�rst kom klart til syne, fulgte Lenin en linje som gikk ut p� splittelse med opportunistene b�de hos oss i Russlands sosialdemokratiske parti og med dem i Den andre internasjonale, spesielt det tyske sosialdemokratiet." At man ikke kunne gjennomf�re denne strategien skyldes utelukkende det faktum at "venstresosialdemokratene i Den andre internasjonale, og fremfor alt i det tyske partiet, utgjorde en svak og maktesl�s gruppe � som ikke en gang v�get � nevne ord som "brudd" eller "splittelse"."
For � kunne hevde noe slikt m� man v�re fullstendig uvitende om sitt eget partis historie, og s�rlig om Lenins ideologiske utvikling. Det finnes ikke et sant ord i Stalins utgangspunkt. I 1903-04 var Lenin riktignok en svoren fiende av opportunismen innenfor det tyske sosialdemokratiet. Men med opportunisme mente han bare den revisjonistiske retningen som ble anf�rt av Bernsteins teorier.
Kautski bekjempet p� det tidspunktet Bernstein. Lenin s� p� Kautski som sin l�remester og la aldri skjul p� dette. I Lenins fra denne perioden og i �rene som fulgte finnes det ikke en gang snev av kritikk som prinsippielt er rettet mot Bebel-Kautskiretningen. I stedet finner man en rekke utsagn om at bolsjevismen ikke er en enest�ende retning, men bare en oversettelse til russiske forhold av Bebel-Kautskiretningen. Dette skrev Lenin i sin ber�mte brosjyre, To slags taktikk, i 1905: "N�r og hvor har jeg betegnet Bebels og Kautskis revolusjonisme som "opportunisme"? N�r og hvor fremkom noen skillelinjer mellom meg p� den ene siden og Bebel og Kautski p� den annen? � Det internasjonale revolusjon�re sosialdemokratiets fullstendige solidaritet i alle avgj�rende sp�rsm�l om programmet og taktikken er et urokkelig faktum." Lenins ord er s� klare, presise og kategoriske at de helt utt�mmer sp�rsm�let.
Halvannet �r senere, den 7. desember 1906, skrev Lenin i artikkelen Mensjevismens krise at "like fra begynnelsen (se Ett skritt frem og to tilbake) har vi hevdet av vi ikke har til hensikt � skape en egen bolsjevikisk tendens; vi tar bare overalt og alltid stilling for � forsvare det revolusjon�re sosialdemokratiets standpunkt. Og innenfor sosialdemokratiet kommer det helt frem til revolusjonen uunng�elig til � eksistere en opportunistisk og en revolusjon�r fl�y."
N� Lenin omtaler mensjevismen som sosialdemokratiets opportunistiske fl�y, jevnf�rer han den ikke med kautskiismen, men med revisjonismen. Dessuten s� han p� bolsjevismen som den russiske formen for kautskiismen, som han den gangen identifiserte med marxismen. Det avsnittet vi nettopp gjengav viser for �vrig at Lening overhodet ikke stod for en absolutt splittelse med opportunistene; han ikke bare innr�mmet det, men mente at det var "uunng�elig" at det skulle finnes en revisjonistisk tendens innenfor sosialdemokratiet helt frem til revolusjonen.
To uker senere, den 20. desember 1906, hilste Lenin med entusiasme Kautskis svar p� Plekanovs enquet om den russiske revolusjonens karakter: "Det vi har hevdet - at v�r kamp for det revolusjon�re sosialdemokratis standpunkter mot opportunismen ikke p� noe vis inneb�rer opprettelsen av noen "s�rskilt" bolsjevikisk retning - har helt og fullt blitt bekreftet av Kautski�"
Innenfor disse rammene skulle saken dermed v�re helt klargjort. If�lge Stalin hadde Lenin allerede i 1903 krevd et brudd i Tyskland med opportunistene, ikke bare med h�yrefl�yen (Bernstein), men ogs� med venstrefl�yen (Kautski). Mens Lenin i realiteten i desember 1906, som vi har sett, stolt p�pekte overfor Plekanov og mensjevikene at Kautskys retning i Tyskland og bolsjevismen i Russland var - identiske. Slik er f�rste del av Stalins streiftog gjennom bolsjevismens ideologiske historie. V�r forskers oppriktighet og kunnskap er p� samme niv�!
Direkte etter sine p�stander om 1903-04 gj�r Stalin et sprang til 1916 og viser til Lenins skarpe kritikk av krigspamfletten av Junius, alts� av Rosa Luxemburg. Det er riktig nok at Lenin p� denne tiden alt hadde erkl�rt krig til siste blodsdr�pe mot kautskiismen, og at han av denne kritikken hadde trukket alle n�dvendige organisatoriske konklusjoner. Det kan ikke bestrides at Rosa Luxemburg ikke stilte sp�rsm�let om kampen mot sentrismen klart nok - i dette sp�rsm�let hadde Lenin alle fordeler p� sin side. Men mellom oktober 1916, da Lenin skrev om Juniuspamfletten, og 1903, da bolsjevismen oppstod, er det et gap p� 13 �r, og i det meste av denne perioden var Rosa Luxemburg i opposjon til Kautskis og Bebels sentralkomit�, og hennes kamp mot Kautskis formelle, pedantiske og gjennomr�tne "radikalisme" antok stadig skarpere former.
Lenin deltok ikke i denne striden og st�ttet ikke Rosa Luxemburg f�r i 1914. Han var helt oppslukt av russiske forhold og utviste stor forsiktighet i internasjonale sp�rsm�l. I Lenins �yne var Bebel og Kautski uendelig mye st�rre revolusjon�re enn i Rosa Luxemburgs, som kunne observere dem p� n�rt hold, i praksis, og med mye st�rre f�lelse for atmosf�ren i den tyske politikken.
Det tyske sosialdemokratis kapitulasjon den 4. august (1914) kom helt uventet p� Lenin. Det er et kjent faktum at Lenin trodde at det nummeret av Vorw�rts som inneholdt det sosialdemokratiske fraksjonens patriotiske deklarasjon, var en forfalskning iscenesatt av den tyske generalstaben. F�rst etter at han var blitt fullstendig overbevist om den forferdelige sannheten, reviderte han sin oppfatning av hovedretningene innenfor det tyske sosialdemokratiet, og dette arbeidet utf�rte han p� "leninistisk" vis, det vil si at han trakk all de n�dvendige konsekvenser, �n gang for alle.
Den 27. oktober 1914 skrev Lenin til A. Sjlapnikov: "N� hater og forakter jeg Kautski mer enn alle de andre, dette skitne, foraktelige og selvtilfredse brygget av hykleri ... R. Luxemburg hadde rett, hun forstod allerede for lenge siden at Kautski hadde utviklet "en teoretikers servilitet" - for � si det rett ut: han har alltid v�rt en lakei, en lakei for partiflertallet, en lakei for opportunismen" (Leninski sbornik II, S.200, min kursivering).
Selv om det ikke skulle ha eksistert andre dokumenter (men det finnes hundrevis), ville disse f� linjene uten tvil klargj�re sp�rsm�lets historie. Lenin fant det p� slutten av 1914 n�dvendig � informere �n av sine kampfeller, �n av dem som stod han n�rmest p� dette tidspunktet, om at "n�", for tiden, i motsetning til tidligere, "hater og forakter" han Kautski. Den skarpe uttalelsen et et umiskjennelig bevis for i hvilken grad Kautski hadde kullkastet Lenins forh�pninger og �nsker. Like klar er neste setning: "R. Luxemburg hadde rett, hun forstod for lenge siden at Kautski hadde utviklet "en teoretikers servilitet". Lenin er her rask til � erkjenne den "sannhet" han ikke tidligere har v�rt klar over, eller som han iallfall ikke har erkjent i full bredde.
Dette er sp�rsm�lets viktigste kronologiske milep�ler, som p� samme tid er milep�ler i Lenins politiske biografi. Det er et ubestridelig faktum at hans ideologiske utvikling er kjennetegnet av en stadig stigende kurve. Men dette betyr bare at Lenin ikke var f�dt som en ferdig utviklet Lenin, slik han fremst�r n�r han blir beskrevet av "den guddommeliges" siklende ikonmalere, men at han gjorde seg selv til Lenin. Han utvidet stadig sin horisont, han l�rte fra andre og kom hver dag p� et h�yere niv� enn han hadde v�rt dagen f�r. I denne iherdigheten, i denne sta besluttsomheten om en kontinuerlig �ndelig utvikling, kom hans heroiske �nd til uttrykk. Dersom Lenin i 1903 hadde forst�tt og formulert alt som var p�krevet i �rene som skulle komme, da ville resten av hans liv kun ha best�tt av gjentagelser. I realiteten var det ikke slik. Stalin fors�ker rett og slett � sette et stalinistisk stempel p� Lenin og sl� mynt p� ham gjennom � forvandle hans skrifter til en liste med sitater.
I Rosa Luxemburgs kamp mot Kautski, og i s�rdeles i perioden 1910-14, inntok sp�rsm�lene om krig, militarisme og pasifisme en viktig plass. Kautski forsvarte det reformistiske programmet, nedrustning, internasjonal domstol etc. Rosa Luxemburg sloss energisk mot dette, i hennes �yne, illusoriske programmet. I dette sp�rsm�let var Lenin vaklende, men i en periode stod han n�rmere Kautski enn Rosa Luxemburg. Fra en samtale jeg hadde med Lenin i denne perioden husker jeg at f�lgende argument fra Kautski hadde gjort et dypt inntrykk p� ham: P� samme m�te som reformer i de innenrikspolitiske saker er resultater av den revolusjon�re klassekampen, s� er det mulig � kjempe for og oppn� visse garantier ("reformer") i internasjonale forhold gjennom den internasjonale klassekampen. Lenin mente at det var fullt mulig � st�tte Kautski i dette, under forutsetning av at denne, etter polemikken mot Rosa Luxemburg, vendte seg mot h�yresiden (Noske & Co.). Jeg kan ikke n� enrindre i hvilken utstrekning denne id�en kom til uttrykk i Lenins artikler; sp�rsm�let ville kreve en s�rlig grundig analyse. Heller ikke kan jeg huske n�r Lenins vakling i dette sp�rsm�let ble overvunnet. Under enhver omstendighet kom de til uttrykk ikke bare i samtaler, men ogs� i brev. Et av disse brevene eies av Karl Radek.
Jeg finner det n�dvendig i den forbindelse � legge frem mitt vitnem�l, for p� det viset pr�ve og redde et uhyre verdifullt dokument om Lenins teoretiske biografi. P� h�sten 1926, da vi holdt p� med et kollektivt arbeid om Venstreopposisjonens plattform, viste Radek Kamenjev, Sinovjev og meg - muligens ogs� andre kamerater - frem et brev som Lenin hadde sendt ham (i 1911?), og som bestod av et forsvar for Kautskis synspunkter mot den tyske venstreopposisjonens kritikk. Etter den bestemmelse som sentralkomit�en har utferdiget, burde Radek, p� samme m�te som alle andre, ha overlatt dette brevet til Lenininstituttet. Men av frykt for at brevet skulle bli holdt skjult, eller endatil �delagt, i Stalins forfalskningsindustri, besluttet Radek � beholde brevet inntil videre. Man kan ikke benekte at det fantes et visst grunnlag for Radeks holdning. Men for tiden deltar Radek selv - om enn ikke i noen ansvarlig posisjon - aktivt i arbeidet med � fremstille politiske falsknerier. Det er nok � minne om at Radek - som i motsetning til Stalin kjenner marxismens historie, og som i hvert fall kjenner dette Lenins brev - fant det mulig � g� ut offentlig med st�tte til Stalins skammelige nedvurdering av Rosa Luxemburg. Det faktum at Radek her handlet p� ordre fra Jaroslavski og under slag fra dennes pisk, minsker ikke skylden hans: for bare foraktelige treller avsverger seg marxismens prinsipper til fordel for piskens.
Men det sp�rsm�let vi her behandler, dreier seg ikke om Radeks personlige egenskaper, men om hva som har skjedd med Lenins brev. Hva har skjedd? Holder Radek det fortsatt skjult for Lenininstituttet? Neppe. Det er sv�rt sannsynlig at han leverte det der det skulle leveres, som et synlig bevis for inderlig pietet. Og hva hender n� med brevet? Har det blitt gjemt i Stalins personlige arkiv sammen med dokumenter som kompromitterer hans n�rmeste samarbeidspartnere? Eller har det blitt utslettet sammen med s� mange andre verdifulle dokumenter fra partiets historie?
Det kan uansett ikke v�re en antydning til politisk begrunnelse for � holde unna et brev som ble skrevet for to ti�r siden om et sp�rsm�l som n� kun har historisk interesse. Men det er nettopp brevets historiske verdi som er s� stor. Det viser Lenin som han faktisk var, og ikke som han har blitt omskapt av de byr�kratiske dumrianer i deres eget bilde, av de som fors�ker � ud�deliggj�re seg selv. Vi sp�r: hvor er Lenins brev til Radek? Lenins brev m� leveres der det h�rer hjemme! Vis det frem for partiet og for Komintern!
Foretar man en sammenligning av uenighetene mellom Lenin og Rosa Luxemburg i deres helhet, finnes den historiske sannheten uvilk�rlig p� Lenins side. Men dette utelukker ikke det faktum at Rosa Luxemburg i visse sp�rsm�l og i visse perioder hadde rett, mens Lenin tok feil. Uansett ble uenighetene, p� tross av deres tyngde og innimellom ekstreme skarphet, diskutert p� det grunnlag av revolusjon�r, proletarisk politikk som de to hadde til felles.
Da Lenin i oktober 1919 (Hilsninger til de italienske, franske og tyske kommunistene) s� seg tilbake, konstaterte han at "� i den stund bolsjevikene tok makten og skapte r�dsrepublikken, stod de ikke alene; de hadde trukket til seg de beste tendensene og dem som stod dem n�rmest av sosialistiske retninger". Jeg gjentar, da Lenin skrev dette hadde han unektelig i tankene ogs� Rosa Luxemburgs retning, hvis fremste talsmenn, for eksempel Marklevski, Dsjerjinski og andre, hadde sluttet seg til bolsjevikene.
Lenin forstod bedre enn Stalin Rosa Luxemburgs feiltagelser; men det var ingen tilfeldighet da han ved en anledning grep til et gammel ordspr�k for � karakterisere henne: "En �rn kan nok ofte fly lavere enn en h�ne, men en h�ne kan aldri stige til �rnens h�yder". Nettopp! Nettopp! Av nettopp denne �rsak burde Stalin g� forsiktig frem for ikke � avsl�re sin bedr�velig middelm�dighet i forhold til s� aktverdige mennesker som Rosa Luxemburg.
I artikkelen Bidrag til sp�rsm�let om diktaturet (oktober 1920) ber�rte Lenin sp�rsm�lene om r�dsrepublikken og proletariatets diktatur, som hadde kastet frem allerede av 1905-revolusjonen, og skrev f�lgende: "Slike fremst�ende representanter for det revolusjon�re proletariat og den uforfalskede marxisme som Rosa Luxemburg inns� umiddelbart betydningen av denne praktiske erfaring og tr�dte frem p� m�ter og i pressen med kritiske analyser av den." Mens derimot "folk av kautskianernes type � viste en total mangel p� forst�else." P� noen f� linjer yter Lenin den historiske betydningen av Rosa Luxemburgs kamp mot Kautski full rettferdighet - en kamp som Lenin selv ikke med en gang hadde forst�tt den hele og fulle betydning av. Om Rosa Luxemburg for Stalin - denne Chiang Kai-Sheks allierte og Purcells v�penbror, denne teoretiker for "arbeiderbondepartiet", "demokratisk diktatur" og "borgerskapets n�ytralisering" osv. - om Rosa Luxemburg for ham er en representant for sentrismen, representerer hun for Lenin den "uforfalskede marxismen". Hva en slik betegnelse inneb�rer n�r den kommer fra Lenins munn, forst�r enhver som har den minste kjennskap til Lenin.
Jeg benytter anledningen til � p�peke at i notene til utgaven av Lenins verker finnes blant annet f�lgende uttalelse om Rosa Luxemburg: "I l�pet av den bernsteinske revisjonismens og senere ministerialismens (Millerands) blomstringstid kjempet Luxemburg energisk mot denne retningen og sluttet seg til det tyske partis venstrefl�y. � I 1907 deltok hun som delegat fra sosialdemokratene i Polen og Litauen ved det russiske partis kongress i London, og her st�ttet hun bolsjevikfraksjonen i alle grunnleggende sp�rsm�l knyttet til den russiske revolusjonen. Fra 1907 brukte hun alle sine krefter p� arbeidet i Tyskland, fastholdt et venstreradikalt standpunkt og kjempet mot sentrums- og h�yrefl�yen. � Hennes deltagelse i oppr�ret i 1919 har gjort hennes navn til et banner for den proletariske revolusjonen."
Naturligvis kan forfatteren av disse notene i morgen komme til � bekjenne sine synder og erkl�re at han i Lenins tid skrev uten veiledning, men fikk et ganske annet klarsyn under Stalins epoke. I �yeblikket forekommer slike uttalelser - en kombinasjon av smiger, idioti og klovneri - daglig i Moskvaavisene. Men det forandrer ikke naturens orden. "Det som er trykt med punktum og slutt, kan all din kraft ei viske ut." Ja, Rosa Luxemburg har utvilsomt blitt den proletariske revolusjonens banner!
Men hvordan og hvorfor ble Stalin - med ett! - opptatt av � revidere den tidligere bolsjevikiske oppfatningen av Rosa Luxemburg? Liksom med alle hans tidligere teoretiske fors�k, skal bakgrunnen ogs� her, n�r det gjelder dette nyeste, mest skandal�se fors�ket, s�kes i Stalins kamp mot teorien om permanent revolusjon. I sin "historiske" artikkel vier Stalin igjen stor plass til denne teorien. Det finnes ikke ett eneste nytt ord i det han sier. Jeg har for lang tid siden besvart alle hans argumenter i min bok, Den permanente revolusjonen. Fra et historisk st�sted h�per jeg at saken skal klargj�res fullstendig i det andre bindet av Den russiske revolusjons historie, som n� er i trykken. Her og n� er sp�rsm�let om den permanente revolusjon bare relevant i den utstrekning Stalin knytter den til Rosa Luxemburgs navn. Vi skal straks bevitne hvordan denne ulykksalige teoretiker har klart � g� i sin egen felle.
Etter at han har rekapitulert motsetningene mellom mensjevikene og bolsjevikene i sp�rsm�let om den russiske revolusjonens drivkrefter, og etter at han p� mesterlig vis har klart � presse en hel serie av feiltagelser, som jeg ikke kan g� n�rmere inn p�, inn p�noen f� linjer, hevder Stalin: "Hvordan forholdt venstregruppen i det tyske sosialdemokratiet, Parvus og Rosa Luxemburg, til disse stridighetene? De satte sammen det utopiske og halvmensjevikiske skjemaet om den permanente revolusjonen. � Senere tok Trotski (delvis Martov) over dette halvmensjevikiske skjemaet for permanente revolusjon og gjorde det om til et v�pen mot leninismen". Slik er n� den uventede opprinnelsen til teorien om den permanente revolusjonen, if�lge Stalins seneste historiske forskning. Men dessverre har forskeren glemt � konsultere sine egne tidligere, l�rde arbeider. I 1925 hadde Stalin nemlig uttalt seg om sp�rsm�let i en polemikk mot Radek. Da skrev han: "Det er ikke riktig at teorien om den permanente revolusjonen � ble lagt frem i 1905 av Rosa Luxemburg og Trotski. I realiteten ble denne teorien fremf�rt av Parvus og Trotski." Denne p�standen kan verifiseres p� side 185 i den russiske 1926-utgaven av Sp�rsm�l i leninismen. La oss h�pe at dette ogs� finnes i de utenlandske utgavene.
I 1925 erkl�rte alts� Stalin at Rosa Luxemburg ikke var skyldig i kardinalsynden � ha deltatt i utarbeidelsen av teorien om den permanente revolusjonen. "I realiteten ble denne teorien fremf�rt av Parvus og Trotski". I 1931 informeres vi av samme Stalin om at det nettopp var "Parvus og Rosa Luxemburg � som satte sammen det utopiske og halvmensjevikiske skjemaet om den permanente revolusjonen". Hva Trotski ang�r, var han uskyldig i denne ugjerningen; teorien ble bare "tatt over" av ham, og samtidig av � Martov! Nok en gang har vi tatt Stalin p� fersken. Men kanskje skriver han om sp�rsm�l der han verken vet ut eller inn. Ellers spiller han falskt n�r han behandler marxismens grunnleggende sp�rsm�l? Det er feil � sette disse mulighetene opp mot hverandre, for i realiteten er begge relevante her. De stalinistiske forfalskningene er bevisste i den forstand at de p� hvert gitte tidspunkt er diktert av helt konkrete personlige interesser. Samtidig er de halvt ubevisste i den forstand at hans grove kunnskapsmangel ikke st�r i veien for hans teoretiske tilb�yeligheter.
Men fakta er fakta. I sin krig mot den "trotskistiske kontrabande" har Stalin oppdaget en ny personlig fiende, Rosa Luxemburg! Han n�lte ikke et sekund med � lyve og baktale henne, og ennvidere, f�r han satte i oml�p sine vulg�re og falske l�gner, brydde han seg ikke engang om � kontrollere hva han selv hadde uttalt om saken fem �r tidligere.
Den nye versjonen av den permanente revolusjons id�historie var f�rst og fremst foranlediget av � koke en enda sterkere suppe p� den gamle spikeren. Det burde ikke v�re n�dvendig � p�peke at Martov ble dratt inn etter h�ret for � krydre dette historiske og teoretiske brygget. Martovs holdning til den permanente revolusjons teori og praksis var en uforanderlig antagonisme, og p� sine eldre dager trakk han flere ganger frem at Trotskis syn p� revolusjonen hadde blitt avvist av b�de bolsjeviker og mensjeviker. Men det er ikke bryet verdt � bruke tid p� dette i v�r sammenheng.
Det som er virkelig fatalt, er at det ikke finnes et eneste viktig sp�rsm�l knyttet til den internasjonale proletatiske revolusjon som ikke Stalin har uttrykt to helt motsatte oppfatninger om. Vi vet alle at han i april 1924 i Leninismens grunnlag p�viste at det var umulig � bygge sosialismen i ett land. P� h�sten samme �r, i en ny utgave, byttet han ut dette med bevis (dvs. en proklamasjon) for at proletariatet "kan og m�" bygge sosialismen i ett land. Resten av teksten fikk st� uforandret. I sp�rsm�let om arbeiderbondepartiet, om forhandlingene i Brest-Litovsk, om ledelsen for Oktoberrevolusjonen, om nasjonalitetssp�rsm�let etc. etc. lyktes det Stalin i l�pet av f� �r, iblant i l�pet av noen f� m�neder, � komme med synspunkter som utelukket hverandre gjensidig. Det ville v�re feil � skylde p� d�rlig hukommelse. Sp�rsm�let stikker i realiteten dypere. Stalin mangler fullstendig en vitenskapelig metode, han har ingen prinsippielle kriterier. Han n�rmer seg ethvert sp�rsm�l som var det helt nytt og adskilt fra alle andre sp�rsm�l. Stalin tar standpunkt utelukkende med utgangspunkt i hvilke av hans personlige interesser som er viktigst her og n�. De motsetninger som avsl�rer ham, er en direkte hevn for hans empirisme. Rosa Luxemburg fremst�r ikke for ham i perspektiv av den tyske, polske og internasjonale arbeiderbevegelsen det siste halvsekelet. Nei, for ham er hun hver gang en ny og dessuten isolert skikkelse, og en som i hver ny situasjon tvinger ham til � stille seg sp�rsm�let: "Hvem der, venn eller fiende?" Det usvikelige instinktet har denne gangen hvisket til teoretikeren for sosialisme i ett land at Rosa Luxemburgs skygge er hans uforsonelige fiende. Men det er ikke til hinder for at denne store skyggen forblir den internasjonale, proletariske revolusjonens banner.
Rosa Luxemburg leverte i 1918 en sv�rt kraftig og i prinsippet feilaktig kritikk av bolsjevikenes politikk fra fengselscellen sin. Men ogs� i dette, hennes mest feilsl�tte arbeid, kan man se �rnevingene. Her er hennes allmenne vurdering av oktoberoppstanden: "Alt hva et parti i den historiske stunden evner � frembringe av mot, handlekraft, revolusjon�rt vidsyn og konsekvens, det har Lenin, Trotski og deres kamerater til fulle prestert. All den revolusjon�re �re og handlekraft som sosialdemokratiet i vest manglet, var representert i bolsjevikene. Oktoberoppstanden reddet ikke bare faktisk den russiske revolusjonen, den reddet ogs� den internasjonale sosialismens �re." Kan dette virkelig v�re sentrismens stemme?
Over de neste sidene underlegger Luxemburg bolsjevikene politikk i jordbrukssp�rsm�let, deres parole om nasjonal selvbestemmelsesrett og deres forkasting av det formelle demokratiet streng kritikk. Og vi kan tillegge at hun rettet kritikken mot b�de Lenin og Trotski og ikke p� noen m�te skilte mellom deres synspunkter; og Rosa Luxemburg kunne lese, forst� og oppfatte nyanser. Det falt henne for eksempel ikke inn � anklage meg for det faktum at gjennom � solidarisere meg med Lenin i jordbrukssp�rsm�let, skulle ha endret oppfatning av b�ndenes rolle. Og dessuten kjente hun godt mitt standpunkt, ettersom jeg i 1909 hadde utlagt det i detalj i hennes polske tidsskrift. Rosa Luxemburg avslutter sin kritikk med kravet om "at i bolsjevikenes politikk m� det vesentlige skilles fra det uvesentlige, det grunnleggende fra det tilfeldige". Det grunnleggende holder hun for � v�re p�trykket fra massene, viljen til sosialisme. "I den betydningen," skrev hun, "var Lenin og Trotski og deres venner de f�rste som i praksis viste verdensproletariatet veien, de er inntil videre de eneste som med Hutton kan utrope: "Jeg har v�get!""
Ja, Stalin har all mulig grunn til � hate Rosa Luxemburg. Men desto viktigere er det for oss � beskytte Rosas minne mot Stalins bakvaskelser - som har blitt fanget opp av betalte funksjon�rer p� begge sider av kloden - og f�re det virkelige, heroiske og tragiske bildet i all dets storhet og inspirerende styrke videre til proletariatets unge generasjon.
04 / 28 / 2007
fastylegar@marxists.org