Intervju i Manchester Guardian 28. mars 1931. Norsk utgave i Berget nr. 3, 1. mai 1931, utgitt av Arbeiderpartiets Studentergruppe.
Det som frembyr sig som det mest sl�ende trekk i Amerikas stilling i det siste kvartseklet, er den enest�ende vekst av �konomisk makt og svekkelsen, likes� enest�ende, av den politiske kontrollmekanisme overfor denne voksende �konomiske makt. Det er nok � antyde to episoder - den ene fra fortiden, den andre fra nutiden. Theodore Roosevelt regnes som den bemerkelsesverdigste skikkelse blandt presidentene i senere tid. Hans viktigste virksomhet, sikkert hans kraftigste, var kampen mot trustene. Hvad er det tilbake av den idag? Uklare erindringer i den eldre geenerasjon. Det er like efter Rooseevelts kamper og vedtagelsen av restriktive lover, at trustenes styre har opn�dd sin nuv�rende veldige ekspansjon.
Se nu p� Hoover. For ham er trustene en del av det sociale system, nesten like s� naturlig som selve den materielle proliuksjon. Hoover skal ha ingeni�r-mentalitet. De mektige trustene p� den ene side og produksjonens standardisering p� den annen, var for ham redskaper som tilstrekkelig sikret en uavbrutt utvikling fri for enhver krise. Som det er vel kjent, er hans ingeni�roptimisme fremherskende i Hoover-kommisjonens arbeider om de nyeste �konomiske endringer i De forenede stater. Kommisjonens innberetning som er undertegnet av sytten av de tlillsynelatende mer kompetente folk i amerikansk �konomi, med Hoover f�rst, kom i 1929. Bare nogen f� m�neder f�r den st�rste krise i Amerikas historie tegner Hoovers beretning et bilde av uforstyrret �konomm[sk opgang. Roosevelt s�kte � beherske trustene; Hoover s�kte � beherske krisen ved � gi t�mmene til trustene, det h�ieste uttrykk for amerikansk individualisme. Hoovers fiasko har en motsatt retning av Roosevelts fiasko, men den har en mer storstilet m�lestokk. Under Hoovers ingeni�r-klokskap som under Rsosevelts larmende impulsivitet ligger skjult et hjelpel�st kvaksalveri i det sociale livs fundamentale problemer.
At krisen n�rmet sig, var merkbart for lenge siden. Likeledes at den vilde bli h�rd. I den russiske �konomiske presse kunde Hoover-kommisjonen, hvis den ikke var s� full sufficanse, ha funnet vektige r�d basert p� �konomiske symptomer. Jeg vil tillate mig � sitere hvad jeg selv hadde anledning til � skrive om emnet sommeren 1928: "Det er ikke mu1ig for oss � tvile p� uundg�eligheten av at en krise vil f�lge p� den amerikanske kapitalismes nuv�rende verdensopsving, helller ikke kan vi utelulkke muligiheten for at den blir dyp og h�rd. Men � anta at denne krise vil resultere i en svekkelse av det nordamerikanske hegemoni, vilde v�re helt idiotisk og kunde bare f�re til de groveste bommerter i politisk strategi. Akkkurat det motsaHe vil skje; i krisetiden vil De forenede staters hegemoni vise slig mer fullstendig, mer brutalt, mer ubarmhjertig enn i oppgangstiden. Vanskelighetene og sykdommen vil De forenede stater klare f�rst og fremst p� Euroopas bekostning."
Det kan sies med noen rett at denne sp�dom bare er g�tt i oppfyllelse for f�rste halvparts vedkommende - d.v.s. om krisen og dens dybde - og ikke for annen halvparts vedkommende, om en aggressiv �konomisk politikk mot Europa. Med hensyn til det kan jeg bare si at det g�r langsommmere enn jeg trodde i 1928. Apropos, jeg husker at jeg under et m�te i sovjetet for arbeide og forrsvar utvekslet noen korte notiser med avd�de Leonid Krassin, sm� papirlapper som vi rablet ned p� for ikke � avbryte forhandlingene. (Krassin var netttop da - juni 1924 - kommet tilbake til Moskva fra England). Jeg skrev til ham at jeg under ingen omstendighet vilde stole p� den s�kalte angelsaksiske solidaritet, som bare levet som en fraseologisk levning efter krigssamarbeidet, og om kort tid vilde rives i filler av den �konomiske realitet. Han svarte mig slik (jeg har notisen fremdeles - et blad revet ut av en notisbok): - "Jeg anser det for usannsynlig at forholdet mellem England og Amerika i den n�rmeste fremtid vil ti1spisses. Du kan ikke tenke dig hvar provincielle amerikanerne er i verdenspolitiske sp�rsm�l. Ennu i �revis vil de ikke v�ge � krangle med England." Jeg svarte:""Med en chequebok i lommen vil endog en provinsboer snart nok finne anledning til � optre som en verdensmann."
Det kan sikkert ikke bestrides at amerikanerne ingen erfaring har i Welt-Politik; de har vokset for hurtig, og hodene har ikke holdt skritt med lommeb�kene. Men menneskehetens tidligere historie og s�rlig Englands har utarbeidet tilstrekkelig metodene til � vinne verdenshegemoniet. Provinsmannen bes�ker hovedstedene i den gamle verden, og han reeflekterer. Og U. S.' materielle basis er s� veldig som verden aldri har sett. U. S.' potensielle overvekt p� verdensmarkedet er meget st�rre enn Storbritannias virrkelige overvekt var i verdenshegemoniets mest blomstrende dager - la oss si fra 1850 til 75. Denne potensielle styrke m� n�dvendigvis overf�res til kinetisk form, og verden vil f� se en stor tilvekst av yankee-brutalitet over hele jordkloden. Fremtidens historiker vil skrive i sine b�ker: den ber�mte krise 1930-193? var vendepunlktet i hele U. S.' historie da den fremkalte en slik nyorientering i mentalitet og politisk ledelse at der i stedet for den gamle Monroe-doktrinen ("Amerika for amerikanerne") blev erkl�rt ganske avgjort og �pent en ny doktrine - "hele verden for amerikanerne".
De tyske Hohenzollernes br�kende militarisme i slutten av det nittende og begynnelsen av det tyvende �rhundre, vil synes som barnelek sammenlignet med den som vil ledsage U. S.' voksende kapitalistiske aktivitet. Av Willsons fjorten punkter som selv da de blev formulert, ikke hadde noget virkelig innhold, vil det v�re mindre tilbake, hvis det er mulig, enn der er tilbake av Roosevelts kamp mot trustene. Idag har Amerika ennu ikke l�sgjort sig for den forvirring som krisen for�rsaket, men denne situasjon vil v�re forbig�ende. Den vil erstattes med en anstrengelse for � sikre sig i hvert verdenshj�rne stillinger som kan virke sam sikkerhetshvelv mot en ny krise. Kapitlet om dem �konomiske ekspansjon kan godt begynne f. eks. med Kina, men det vil ikke hindre en ekspansjon med samme energi p� andre kanter.
Den s�kalte "begrensning av rustningene" st�r ikke i nogen motstrid med de sp�dommer som her er skissert, sikkert ikke i motstrid med Amerikas direkte interesser. Det er helt klart at en reduksjon av rustningene foran en konflikt mellem to nasjoner er meget gunstigere for den sterke enn for den svake. Den siste krig viste for det f�rste at den blodige ring av industrifolk varer ikke m�neder, men �r og for det annet at de f�rer krig ikke f�rst og fremst med de v�ben som de laget ferdig f�r krigen, men med de som de lager under krigen. Alts� har den �konomisk sterkeste av to nasjoner interesse av � begrense sin fremtidige motstanders milit�re beredskap. U. S.' overmektige standaridiserte og trustifiserte industri er penslet over til krigsproduksjon, istand til � gi U. S. en slik forrang at vi idag neppe kan forestille oss det.
Fra dette standpunkt er likhet i fl�ter faktisk ingen likhet. Det er en overvekt som p� forh�nd er sikret de som har den sterkeste industri. Uahengig av alle mulige l�resetninger, politiske programmer, sympatier og antipatier forbyr de nakne kjensgjerninger og kold logikk oss, synes jeg, � se p� enighet om fl�teparitet eller nogen avtaler av lignende art som fredsgarantier eller endog som minskelse av krigsfaren. Om et par duellanter eller sekundantene deres p� forh�nd blir enig om revolvernes kaliber, hindrer det p� ingen m�te at en av dem blir drept. Og i v�rt tilfelle har en av de stridende muligheter for � stikke h�nden ned i baklommen under duellen og hale op en eller to reserverevolvere.
Mr. Mac Donald anser sin amerikanske reise og resultatene som blev opn�dd der, som fredspolitikkens h�ieste triumf. Denne vurdering kan jeg ikke v�re enig i. Illusjonspolitikken er den farligste form for politikk. Jeg skal ennu en gang tillate mig � vende tilbake tit nogen bemerkninger jeg kom med i 1924 i en tale som beskjeftiget sig med forholdet mellem Europa og Amerika. Dengang var, om jeg husker rett, Curzon utenriksminister og optatt med sabelrasling mot Russland. I en polemikk mot Lord Curzon (den har nu naturligvis miset all politisk interesse) sa jeg at han bare tr�kket Russland p� helene p� grun av Englands utilfredsstillende stilling, som var for�rsaket av verdensvanskeligheter og s�rlig av De forenede staters voksende makt. Jo mer han sparker mot Sovjet-Russland, desto ut�leligere, kan vi tyde det, finner han forhandlingene om forlik med De forenede stater. "Hvis det kommer til dette punkt", sa jeg, "vil det ikke bli Lord Curzon som vil t�le utf�relsen av denne ubehagelige opgave; han er for kjekk - nei, den vil bli betrodd Mac Donald. All Mac Donalds, Hendersons og selve gudinnen Fabias fromme veltalenhet vil trenges for � gj�re den kapitulasjon antagelig." De syv �r som siden er g�tt, har ikke gitt mig grunn til � forandre mitt syn.
Hvad konklusjonene mine er? Konklusjonene er den praktiske politikks sak og den igjen avhennger av ens program og de sociale interesser bak det. Her har jeg samvittighetsfullt innskrenket mig til kjensgjeminger og processer, som har en utvilsom kaarakter og som m� tas med i betraktning av ethvert program som er realistisk og ikke fantastisk. Disse kjensgjerninger og processer forteller oss at den neste epoke vil utvikle sig i skygggen av De forenede staters veldige kapitalistiske angrep. I slutten av femtende �rhundrede opdaget Europa Amerika. I f�rste halvdel av tyvende �rhundrede vil Amerika opdage verden. Det vil v�re den �pne d�rs politikk, og som det er vel kjent, �pner d�rene i Amerika sig ikke inn, men bare ut.
Sist oppdatert 16. august 2007
fastylegar@marxists.org