Skrevet 29. juni 1923, trykt i Pravda 1. juli 1923. Oversatt fra dansk av Frans-Arne Stylegar.
Styrkingen av partiet v�rt - ikke s� mye i medlemstall som p� den ene siden i dets innflytelse p� ikke-partimedlemmer og p� den andre siden den nye fase av revolusjonen som vi er g�tt inn i - stiller partiet overfor oppgaver som dels er nye, dels gamle i ny skikkelse, innenfor agitasjon og propaganda. Vi m� n�ye og oppmerksomt unders�ke v�re propagandav�pen og -midler. Er de tilstrekkelike til form�let, dvs. omfatter de alle de problemer som m� belyses? Har de en riktig uttrykksform, en som er tilgjengelig og interessant for leserne?
Dette og en lang rekke andre sp�rsm�l ble diskutert av 25 agitatorer og massebevegelsesorganisatorer fra Moskva. Deres vurderinger og oppfatninger ble skrevet kortfattet ned. Jeg h�per straks � kunne anvende dette materiale hva pressen ang�r. V�re journalistiske kamerater vil finne en del bitre bebreidelser i det, og jeg m� �rlig si at flertallet av disse bebreidelser etter min mening er berettiget. Sp�rsm�let om v�r trykte agitasjon, f�rst og fremst i avisene, har altfor stor betydning til at dette kan dysses ned. Vi m� snakke rett ut.
Som man sier: "utseendet er viktig". La oss derfor begynne med avisenes trykketeknikk. Den er naturligvis blitt bedre enn den var i 1919-20, men den er stadig ekstremt d�rlig. Layoutens sjuskethet og den uklare trykken gj�r det meget vanskelig � lese avisen, selv for en fullt ut lesekyndig leser, og enda verre for en som bare er litt lesekyndig. Aviser som er tiltenkt et bredt salg blant arbeidere, s� som Rabotjaja Moskva og Rabotjaja Gaseta er utrolig d�rlig trykt. Forskjellen mellom de ulike opplag er meget stor: av og til kan man lese nesten hele avisen, andre ganger kan man ikke en gang tyde halvparten av den. Dette har gjort det til litt av et lotteri � kj�pe en avis. Jeg velger tilfeldig et av de seneste utgavene av Rabotjaja Gaseta. Jeg kaster et blikk p� "Barnets hj�rne": "Historien om en klok katt". Den er helt umulig � lese, fordi trykken er s� tv�ret ut; og dette er tiltenkt barn! Det m� sies rent ut: teknikken i v�re aviser er en skam.
I v�r fattigdom og i v�rt behov for utvikling lykkes det oss � spolere en fjerdedel eller halvparten av en avisside ved � tv�re trykksverten ut. En slik "avis" skaper mest av alt irritasjon hos leseren; blant mindre vante lesere skaper den tretthet og likegyldighet, og blant de med mer utdannelse og st�rre krav skaper den tenners gnisler og forakt for disse som har tillatt seg � gj�re dem til grin p� denne m�ten. Noen skriver disse artiklene, noen setter dem, noen trykker dem - og som resultat klarer leseren, n�r han f�lger linjene med fingeren, � tyde mellom en femtedel og en tidel. Skam og van�re! V�r seneste partikongress ga sp�rsm�let om typografi spesiell oppmerksomhet. Og sp�rsm�let er: Hvor lenge skal vi tolerere det?
"Utseendet er viktig, men det som virkelig teller er innholdet." Vi har allerede sett at et d�rlig typografisk ytre noen ganger gj�r det vanskelig � trenge gjennom til innholdet. Og enda mer, for vi har ogs� layouten, ombrekningen og redigeringen. La oss bare holde oss til redigeringen, fordi problemet er s�rlig stort her. Ikke bare i dagspressen, men ogs� i vitenskapelige tidsskrifter - spesielt i tidsskriftet Pod Znamenem Marxizma - opptrer ofte de mest utrolige trykkfeil og forvrengninger. Leo Tolstoi sa en gang at boktrykking var et v�pen for � spre uvitenhet. Naturligvis er denne arrogante og aristokratiske p�stand i bunn og grunn gal. Men dessverre blir den ofte berettiget av korrekturl�sningen i pressen v�r. Dette m� heller ikke tolereres! Hvis trykkeriene ikke har adgang til de n�dvendige kadrer av tilstrekkelig lesekyndige korrekturlesere, folk som er kompetente til sin oppgave, s� m� disse kadrer trenes spesielt opp. Spesialkurs for de n�v�rende korrekturleserne, herunder politiske skoleringskurs, er p�krevd. Korrekturleseren m� forst� den tekst han redigerer, ellers er han ingen korrekturleser, men en ufrivillig spreder av uvitenhet; og pressen er, til tross for Tolstois p�stand, et v�pen til opplysning - det skal den v�re.
La oss n� se n�rmere p� innholdet.
Avisen eksisterer fremfor alt for � binde mennesker sammen gjennom � informere dem om hva som skjer hvor. Derfor er frisk, omfattende og interessant informasjon avisens sjel. En ytterst vesentlig rolle innenfor v�re dagers avisinformasjon spilles av telegrafen og radioen. S� leseren som er vant med avisen og kjenner dens betydning, vender seg f�rst mot telegrammer og rapporter. For at rapporter skal oppta f�rsteplassen i sovjetiske aviser m� de gi informasjon om viktige og interessante fakta, og i en form som er begripelig for de lesende masser. Men slik er det ikke hos oss. Rapportene i v�re aviser uttrykkes og trykkes i vendinger som er vanlige i den borgerlige pressen. Hvis man f�lger telegrammene fra dag til dag i en del av v�re aviser, f�r man inntrykk av at n�r kameratene i redaksjonen overlater friske telegrammer til setteriet, s� har de helt glemt hva de leverte inn dagen f�r. Det er absolutt ingen kontinuitet i arbeidet. Hvert telegram ligner et slags uforutsigbart bruddstykke. De forklaringer som gis i forbindelse med dem, er tilfeldige og i stor utstrekning ugjennomtenkte. I beste fall setter redakt�ren ved siden av navnet p� en eller annen utenlandsk borgerlig politiker parenteser inn med "lib." eller "kons.". Dette skulle bety "liberal" eller "konservativ". Men siden tre fjerdedeler av leserne ikke forst�r disse redaksjonelle forkortelsene, vil forklaringene oftest bare forvirre dem. Telegrammer med informasjon om hendelser i - la oss si Bulgaria eller Romania - n�r oss vanligvis via Wien, Berlin eller Warszawa. N�r navnene p� disse steder plasseres innledningsvis i telegrammet forvirrer det fullstendig masseleseren, som i forveien er d�rlig i geografi.
Hvorfor trekker jeg n� frem disse detaljene? Av �n grunn: De viser best av alt hvor lite vi tenker p� de mindre kyndige lesernes situasjon, p� deres behov, p� deres hjelpel�shet, n�r vi lager v�re aviser. Omarbeidelsen av rapporter i en arbeideravis er en meget vanskelig og meget ansvarsfull oppgave. Det krever omsorgsfullt, omhyggelig arbeid. En viktig rapport m� tenkes gjennom fra alle vinkler og gis en form som direkte knytter an til hva de lesende masser mer eller mindre allerede vet. De n�dvendige forklaringer m� st� f�r telegrammet, samlet i grupper eller sammenskrevet.
Hvilket form�l har en fet overskrift som fyller tre linjer eller mer, hvis den bare gjentar hva som st�r i selve telegrammet? Ganske ofte forvirrer disse overskriftene bare leseren. En simpel rapport om en annenrangs streik har ofte overskriften: "Det er begynt!" eller "Oppl�sningen n�rmer seg", mens selve telegrammet kort forteller om en bevegelse blant jernbanearbeidere, uten � nevne �rsaker eller m�lsettinger. Neste dag st�r det ingenting om hendelsen; ei heller dagen etter det. Neste gang leseren over en rapport ser overskriften "Det er begynt!" ser han allerede i dette en frivol holdning til saken, billig avis-sensasjonalisme, og hans interesse for telegrammer og for avisen visner. Hvis sjefen for telegramavdelingen tydelig husker hva han trykte dagen f�r og dagen f�r det igjen, og selv fors�ker � forst� sammenhengen mellom begivenheter og mellom fakta for � gj�re denne sammenhengen klar for leserne, s� vil telegraminformasjon, selv om den skulle v�re sv�rt mangelfull, ha en um�telig utdannelsesverdi. Informasjon med kalde fakta trenger litt etter litt inn i lesernes sinn. Det blir lettere og lettere for dem � forst� nye fakta, og de l�rer � s�ke etter og finne frem til den viktigste informasjon i avisen. De lesere som l�rer dette, tar et stort skritt p� den kulturelle utviklingens vei p� samme tid. V�re aviser m� mobilisere alle sine krefter for rapportavdelingen og sikre seg at den er innrettet som den burde v�re. Bare p� denne m�ten - gjennom p�virkning og eksempler fra avisene selv - kan ogs� Rostakorrespondentene gradvis trenes opp.
En gang i uken - selvf�lgelig helst i s�ndagsutgaven, alts� p� den dag da de fleste arbeidere har fri - b�r det lages oppsummeringer av de viktigste begivenheter i uken som er g�tt. Samtidig ville dette v�re et str�lende middel til � utdanne en avis' avdelingssjefer. De ville l�re � bli mye mer p�passelige med � finne sammenhengene mellom forskjellige hendelser, og dette ville ha en meget gunstig effekt p� avdelingens daglige arbeid.
� forst� internasjonal avisinformasjon er umulig uten i det minste den mest basale geografiske kunnskap. De skisserte kartene som tidvis trykkes i avisene, er - selv i de tilfeller de kan tydes - bare en liten hjelp for de lesere som ikke vet hvor land og forskjellige verdensdeler ligger i forhold til hverandre. Sp�rsm�let om kart i v�r situasjon - dvs. omringet av imperialismen og med verdensrevolusjonen i vekst - er et meget viktig sp�rsm�l om generell utdannelse. I alle, eller iallfall i de viktigste lokaler der det gis undervisning og holdes m�ter, b�r det v�re et spesiallaget kart med klart markerte statsgrenser og med andre grafiske avtegninger av den �konomiske og politiske utviklingen. Kan hende burde slike kart settes opp p� en del gater og torv, p� samme m�te som under borgerkrigen. Midler til dette kan sikkert skaffes til veie. I l�pet av de siste �rene har vi lagd enorme mengder bannere av alle mulige �rsaker. Ville det ikke v�re bedre � bruke disse midlene til � utstyre fabrikker og verksteder, og dernest ogs� landsbyer, med politiske kart? Enhver foreleser, taler, propagandist etc. vil s� umiddelbart, n�r han nevner England og landets kolonier, kunne peke dem ut p� kartene. Det samme med Ruhr. Det vil fremfor alt v�re til fordel for taleren; han vil klarere vite hva han snakker om, ettersom han selv p� forh�nd vil kontrollere hvor alle steder befinner seg. Og hvis sp�rsm�let interesserer dem, vil tilskuerne helt sikkert legge merke til hva de ble vist - hvis ikke f�rste gang, s� femte eller tiende. Og fra det �yeblikk da ordene Ruhr, London eller India holder opp med bare � v�re tomme lyder for leserne, vil de begynne at f� en helt annen innstilling til rapporter. Det vil v�re en forn�yelse � finne India i avisen, n�r de vet hvor det er. De vil st� sikrere p� sine f�tter og forst� telegrammer og politiske artikler bedre. De vil bli og vil f�le seg mer l�rde. Anskueliggj�rende kart blir dermed en grunnleggende del av generell politisk utdannelse. Gosizdat b�r gi dette problemet alvorlig oppmerksomhet.
Men la oss g� tilbake til avisen. Samme vanlige feil som vi fant p� det internasjonale nyhetsomr�de kan ogs� observeres n�r det gjelder innenriks nyheter, i s�rdeleshet aktiviteter i regi av sovjetiske, profesjonelle, kooperative og andre institusjoner. En ubetenksom, sjusket, tankel�s innstilling til leseren kommer her alt for ofte til uttrykk i "detaljer", men i den slags detaljer som f�rer til uorden i hele saken. Sovjetiske og andre institusjoner har forkortede navn og betegnes av og til bare med forbokstav. Innenfor selve institusjonen eller n�rliggende institusjoner medf�rer dette visse fordeler hva ang�r det � spare tid og papir. Men den brede massen av lesere kan ikke kjenne til disse vilk�rlige forkortelsene.
V�re journalister, reportere og kronik�rer kaster om seg med alle mulige ubegripelige ord, som klovner kaster ball. Her p� en fremtredende plass har man trykt en samtale med kamerat den-og-den "sjef for K�A". Disse bokstaver gjentas gang p� gang i artikkelen uten forklaring. Man skal v�re vaskeekte byr�krat for � kunne gjette at det hele handler om den Kommunale �konomiavdeling. Masseleseren vil aldri gjette det, og vil naturligvis i misn�ye gi opp � lese artikkelen, og kanskje endatil hele avisen. V�re avisarbeidere burde risse inn i sine vegger at forkortelser og vilk�rlige betegnelser er gode og kan aksepteres innenfor de grenser der de helt sikkert kan forst�s; men der de kun forvirrer folk, er det b�de kriminelt og meningsl�st � benytte seg av dem.
Vi sa ovenfor at en avis f�rst og fremst skal informere godt. Den kan kun undervise gjennom gode, interessante, velarrangerte nyheter. Fremfor alt skal fakta forklares tydelig, saklig og kraftfullt - hva, hvor og hvordan. I v�rt land forutsettes det ofte at begivenheter og fakta av seg selv gj�r seg kjente av leserne, eller kan forst�s etter bare en antydning; eller ikke har noen betydning overhodet, og at oppgaven for en avis s� � si best�r i "i tilslutning til disse fakta" (som er ukjent for leseren) � sette et antall l�rerike saker i forbindelse med dem, saker som man i lang tid ikke har nevnt. Dette skjer ofte ogs� fordi forfatteren selv ikke er sikker og for at si det like ut ikke gidder � kontrollere, finne ut av, lese, l�fte opp telefonr�ret for informasjon. Og han fors�ker � snakke rundt emnet og sier "i forbindelse" med det og det faktum, at borgerskapet er borgerskapet og proletariatet er proletariatet. Kamerater journalister, leseren ber dere ikke formane, ikke preke, ikke mane, ikke fors�ke � overtale, men i stedet fortelle for ham tydelig og saklig, forklare, gj�re klart - hva, hvor og hvordan! L�ren og advarslene kommer gjennom dette av seg selv.
Skribenten, is�r i en avis, m� g� ikke ut fra seg selv, men fra leseren. Dette er en sv�rt viktig forskjell, som kommer til uttrykk i oppbygningen av hver enkelt artikkel og i nummeret som helhet. I det ene tilfellet presenterer en skribent (som er lite dyktig og ikke forst�r sin jobb) simpelthen seg selv, sine synspunkter, sine tanker eller ofte - ikke noe annet enn sine fraser. I det andre tilfellet vil en skribent, som utf�rer sin jobb ordentlig, f�re leseren til selv � trekke de n�dvendige konklusjoner, ved � benytte seg av dagligdagse erfaringer i massenes liv.
Vi vil forklare v�rt synspunkt ved � bruke et eksempel som dukket opp i diskusjonen blant propagandistene i Moskva. Som det er vel kjent, raser i �r en voldsom malariaepedemi i v�rt land. Mens v�re tradisjonelle epidemiske sykdommer - tyfus, kolera osv. - er g�tt betraktelig tilbake i den siste og endatil er falt ned p� samme niv� som f�r krigen, har malaria antatt hittil usette proporsjoner. Byer, regioner, fabrikker er blitt rammet av den. Ved dens plutselige fremvekst, dens ebbe og flo, ved den kroniske karakteren av dens angrep, p�virker malaria ikke bare helsen, men ogs� fantasien. Men generelt var og er v�r presse for lite interessert i dette faktum. Hver artikkel som dukket opp om malariatemaet var, som Moskvakameratene berettet, gjenstand for den st�rste interesse: et enkelt eksemplar av avisen ville g� fra h�nd til h�nd, artikkelen ville bli lest h�yt osv.
Det er helt klart at pressen v�r ikke skal begrense seg til Narkomzdravs sanit�re virksomhet og propagandaarbeid, men burde utvikle et mer uavhengig stykke arbeid i denne forbindelse. Den b�r begynne med selve epidemiens forl�p, regionene hvor den blir funnet, regne opp de fabrikker, verksteder osv., som er mest p�virket av den. Dette vil av seg selv etablere en levende forbindelse med de mest tilbakest�ende masser og vise dem, at folk kjenner til dem, interesserer seg for dem, at de ikke er glemt. Videre b�r man unders�ke malaria fra vitenskapelig og sosialt synspunkt og gjennom dusinvis av eksempler vise dens utbredelse i forbindelse med bestemte livs- og arbeidsforhold; de midler som tas i bruk av statens ansvarlige organer, b�r belyses korrekt, de n�dvendige r�d b�r gis og stadig gjentas fra nummer til nummer osv. Dette er den konkrete basis som propaganda kan og skal utvikles p� - for eksempel mot religi�se fordommer. Hvis malaria, som tilfellet er med s� mange sykdommer, er en straff for synd, hvorfor er malaria da mer utbredt innenfor noen arbeidsomr�der enn andre, eller mer p� fuktige steder enn p� t�rre? Det virkelige bilde av malariaens utbredelse, sammen med de n�dvendige forklaringer, er et fantastisk v�pen for antireligi�s propaganda. Dette v�penets slagkraft blir enda kraftigere av det forhold at sp�rsm�let p� samme tid ber�rer brede kretser av arbeidere, og det meget sterkt.
En avis har ingen rett til � v�re uinteressert i hva massene, menneskene p� gaten, interesserer seg for. Naturligvis kan og skal v�r avis belyse fakta, ettersom den skal undervise, l�fte og utvikle. Men den kommer bare til � n� dette m�let dersom den springer ut av de fakta, tanker og stemninger som virkelig ber�rer masseleseren.
For eksempel er det ingen tvil om at rettssaker og s�kalte "hendelser" - ulykker, selvmord, mord, sjalusidramaer osv. - kraftig oppildner tankene og f�lelsene hos brede lag i befolkningen. Dette er ikke overraskende; de er alle lysende stykker av det levende liv. Men v�r presse utviser generelt manglende oppmerksomhet om dette og kommenterer det i beste fall p� noen f� linjer med liten tekst. Resultatet blir at folk i gaten f�r sine nyheter fra d�rligere kilder, og med nyhetene enkle forklaringer. Et familiedrama, et selvmord, et mord, en rettergang med hard dom tiltaler og blir ved med � tiltale fantasien. "Komarov-rettergangen overskygget for en tid til og med Curzon", skriver kameratene Lagutin og Kazanskij (tobakksfabrikken "R�de Stjerne"). V�r presse m� behandle disse fakta med st�rste oppmerksomhet, forklare dem, belyse dem og klarlegge dem.
Her er det n�dvendig � se p� b�de psykologien, familien og det sosiale aspektet. Dusinvis og hundrevis av teoretiske artikler som gjentar banale floskler om middelklassens borgerlighet eller om tristheten i sm�borgerskapets familiem�nster ber�rer ikke leserens bevissthet; de er som alminnelig, kjedelig h�stregn. Men en rettergang som er basert p� et familiedrama, godt fortalt og belyst i en serie artikler, kan trollbinde tusenvis av lesere og vekke nye, friskere og mer �pne tanker og f�lelser i dem. Etter dette vil en del av leserne kanskje ogs� f� trang til � en generell artikkel om familiens vilk�r.
Den borgerlige skandalepresse gj�r over hele verden mord og forgiftninger til gjenstand for innbringende sensasjonsmakeri ved � spille p� usunn nysgjerrighet og vanligvis p� de verste menneskelige instinkter. Men det betyr ikke at vi helt skal vende ryggen til menneskelig nysgjerrighet og mot menneskelige instinkter i alminnelighet. Det ville v�re ren skinnhellighet og hykleri. Vi er massenes parti. Vi er en revolusjon�r stat, ikke en hellig orden eller noe kloster. V�re aviser b�r ikke kun tilfredsstille lengselen etter kunnskap, men ogs� naturlig nysgjerrighet: alt som kreves er at de skal l�fte og forfine den gjennom et passende utvalg av materiale og belysning av sp�rsm�let. Denne type artikler eller notiser leses alltid og alle steder av brede lag i befolkningen. I den sovjettiske presse er de imidlertid nesten frav�rende.
De vil p�st� at de n�dvendige litter�re krefter til dette ikke eksisterer. Det er bare delvis sant. Medarbeiderne dukker opp n�r problemet fremlegges tydelig og korrekt. Fremfor alt m� vi gj�re en alvorlig kursendring hva ang�r v�r oppmerksomhet. I hvilken retning? Mot leseren, levende som han er, masseleseren, som er vekket av revolusjonen, men ikke s�rlig belest, d�rlig utdannet, som strever etter � l�re mye, men ofte er hjelpel�s, som dog alltid forblir en levende person for hvem intet menneskelig er fremmed. Denne leser krever oppmerksomhet, selv om han ikke alltid evner � uttrykke det. Men de 25 propagandister fra v�rt partis Moskvakomit� uttrykte det meget klart for ham.
V�re unge forfattere og propagandister er langt fra i stand til � skrive s� man kan forst� dem. Kan hende beror det p� at de ikke var n�dt til � bryte gjennom det f�rste skall av m�rke og kunnskapsmangel. De kom i kontakt med parti- og agitasjonslitteratur i en periode da visse typer av id�er, arbeider og uttrykk fik en langvarig spredning blant brede lag av arbeiderne. Faren for en splittelse mellom partiet og massene utenfor partiet hva gjelder agitasjon, kommer til uttrykk i den eksklusive karakter som innholdet i agitasjonen har, og i dens form, i konstruksjonen av et nesten despotisk partispr�k som er uforst�elig for ni tideler av ikke bare b�ndene, men til og med arbeiderne.
Men livet stanser ikke opp, ikke en gang i �n time; nye generasjoner vokser opp �n etter �n. Sovjetrepublikkens skjebne avgj�res n� i stort omfang av dem som var femten, seksten eller sytten under den imperialistiske krigen og deretter under februar- og oktoberrevolusjonene. Denne "dominans" av de unge vil f�les enda tydeligere fremover.
Med disse unge kan man ikke tale i ferdige formeler, fraser, uttrykk og ord som har betydning for oss "gamlinger" fordi de springer ut av v�r erfaring, men som for dem blir nesten tomme lyder. Vi m� l�re � snakke med dem p� deres spr�k, dvs. i deres erfarings spr�k.
Kampen mot tsarismen, revolusjonen i 1905, den imperialistiske krigen og begge revolusjonene i 1917 er for oss personlige erfaringer, minner, levende fakta fra v�r egen aktivitet. Vi snakker om dem i antydninger, erindrer og lar tankene fylle ut resten. Men de unge? De forst�r ikke disse antydningene, fordi de ikke kjenner fakta, ikke har gjennomlevd dem og ikke kan l�re dem � kjenne fra b�ker eller velskrevne beretninger, ettersom det ikke finnes noen. Hentydninger er tilstrekkelig for den eldre generasjon, men den unge har bruk for en nybegynnerbok. Tiden er moden til � fremstille en serie av slike tekstb�ker og element�re b�ker for en revolusjon�r utdannelse av ungdommen.
12 / 30 / 2007
fastylegar@marxists.org