MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
S�rlandet, 30. mars 1937, ogs� gjengitt i Oktober nr. 1, 1937.
Josef Stalin befinner sig i den stilling - om den i lengden er holdbar eller uholdbar skal v�re usagt - at han kan si akkurat hvad han vil, uten at de som h�rer p� ham t�r si ham imot. Selv de verste uhyrligheter han kommer med, blir mottatt med bifall og sendt ut gjennem presse og radio som ugjendrivelige sannheter. Og det er aldeles utrolig hvad han kan tillate sig. Et telegram idag gjengir enkelte av de p�stander han fremsatte i sin tale p� centraleksekutivkomiteens m�te den 3. mars. Det er virkelig underholdende lesning. Om Trotskis tilhengere i Sovjetsamveldet sier han at de "f�rst og fremst best�r av restene av utbytterklassene i Samveldet".
Her m� man v�re opmerksom p� at i Stalins munn betyr ordet "trotskist" det samme som opponent. Alle som er uenig med Stalin og v�ger � kritisere ham, er "trotskister". Og hvad en trotskist er for et avskum, er h�itidelig blitt fastsl�tt ved 2 h�iesterettsdommer med p�f�lgende 31 henrettelser. Men at disse forbrytere - vi nevner Sinovjev, Radek, Kamenev, Rykov, Smirnov, Pjatakov og Sokolnikov - at de skulde representere resteue av utbytterklassen i Sovjetsamveldet, det er virkelig en opsiktsvekkende nyhet. Man kan bare synes synd p� de ca. 150 medlemmer av centraleksekutivkomiteen som var n�dt til � sitte og h�re p� dette h�rreisende vr�vl, uten � kunne ta til gjenm�le.
Om franskmannen Souvarin, amerikaneren Eastman og redakt�r Scheflo sier han at de er "blekkspruter", som utelukkende (!) lever av � bakvaske arbeiderklassen i Sovjetsamveldet.
Grunn til at Souvarin nevnes, er at han har skrevet et stort biografisk verk om Stalin, hvori det bl.a. oplyses at allerede f�r revolusjonen hadde Stalin den slemme vane � fremsette �rer�rige og l�gnaktige beskyldninger mot partifeller, som han av en eller annen grunn hadde f�tt imot. En gang - det var i Sibir - f�rte hans l�gntrafikk til at en fange blev drept av sine kamerater, mistenkt for spionasje. Senere viste det seg at mistanken, som Stalin hadde fremkaldt ved sine skumlerier, var fullstendig grunnl�s.
Souvarins Stalin-biografi inneholder i det hele tatt mangt og meget som er alt annet enn smigrende for Stalin. Noe angrep p� den russiske arbeiderklasse finnes dog ikke i boken.
Max Eastman har ogs� skrevet om Stalin. Men dessuten har han beg�tt en handling, som gj�r at selvherskeren over alle russere m� hate ham av et godt hjerte. Det var nemlig Eastman som s�rget for at Lenins testamente blev offentliggjort. Eastman hadde under et ophold i Moskva f�tt en avskrift av testamentet av Lenins enke, og da han kom hjem til Amerika, offentliggjorde han det i sitt tidsskrift Liberator.
I Stalins �ine var naturligvis dette en "bakvaskelse" av arbeiderklassen i Sovjetsamveldet. Testamentet inneholdt som bekjent det r�d til partiet at det skulde fjerne Stalin fra sekret�rsillingen, fordi han var en brutal natur, "en komm som bare kan lage peprede retter".
Hvad endelig ang�r Scheflo, som if�lge Stalin ogs� er en av de "blekkspruter" som utelukkende lever av � bakvaske den russiske arbeiderklasse, kan vi forh�pentlig uten skade avst� fra ethvert forsvar. De som har lest S�rlandet de siste seks �r, vil selv kunne gj�re sig en mening om hvor berettiget eller uberettiget denne beskyldning er.
Stalins taktikk er forresten ikke vanskelig � gjennemskue. Han bruker de russiske arbeidere som assyrerne brukte de hellige katter i krigen mot egypterne. Han identifiserer seg med Sovjetstaten og Sovjetsamveldets arbeidende masser. Det har han ingensomhelst rett til. Sannheten er at for den russiske arbeiderklasse som for hele den internasjonale arbeiderbevegelse er det et livssp�rsm�l av f�rste orden at det russiske kommunistparti f�lger Lenins r�d og fjerner Stalin fra hans herskerstilling.
Sist oppdatert 16. februar 2008
fastylegar@marxists.org