MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
Innlegg i Stortinget, 18. mai 1928. Her gjengitt etter Norske rothoggere, Oslo 1983, s. 94-95.
Enhver som har litt kjennskap til det norske folk, som har v�rt ute p� landet og snakket med skogsarbeiderne, vet jo det, at rimeligere, mere vettuge mennesker enn dem finnes ikke. Kan disse mennesker s� sant f� et noenlunde rimelig utkomme, slik at de ikke akkurat svelter i hjel, s� sl�r de seg til t�ls. Noe slags krav p� luksus, eller p� � legge seg opp rikdom, har disse mennesker overhode ikke. Har de til kaffe og br�d, og en gang i blant kj�tt, og til tobakk og litt til kl�r og tak over hodet, s� er de forn�yd. Det er et utrolig beskjedent og n�ysomt folkeferd. Derfor m� man v�re klar over, at n�r disse mennesker begynner � opptre urolig, da har det sin dype �rsak.
Jeg vil ikke p� noen m�te benekte at skogsarbeiderne i �sterdalen har opptr�dt urolig. Jeg tror ogs�, at hvis man skal bed�mme deres handling juridisk, s� har de beg�tt feil. Men det er ikke alltid man b�r bed�mme handlinger juridisk. I den komit� hvor jeg arbeider her i Stortinget, har vi en sak for oss, hvor det gjelder en stor kapitalist, som mener at han har krav p� en enorm formue. Der sier mange: Juridisk er det mulig han st�r svakt, men moralsk, ut fra et billighetshensyn, st�r han sterkt. Og jeg vil si: Juridisk st�r kanskje disse skogsarbeiderne svakt - jeg vil overhode ikke innlate meg p� � debattere saken med jurister -, men moralsk st�r de uendelig sterkere enn b�de justisministeren og politiet, for ikke � snakke om skogsbaronene og skogspekulantene.
N�r rett var, skulle derfor ved en slik anledning hr. Aases interpellasjon ikke besvares av justisministeren, men av sosialministeren, og det skulle v�re sosialministeren som gjorde rede for hva regjeringen hadde foretatt og aktet � foreta ved en slik anledning.
Historien om arbeiderklassen, og jeg vil ogs� si om bondeklassen, det er en historie om en rekke uroligheter. Jeg vil spesielt minne b�ndene om at ogs� de norske b�nder har opptr�dt urolig. Jeg vil minne dere om Lofthus-bevegelsen og Halvor Hoel-bevegelsen. Og selv n� om dagen skriver b�ndenes hovedorgan slik, at det minner om at det kan bli urolig ogs� i den leir. Og jeg er sikker p�, at torde s� sant b�ndene p� Hedmark og i Opland reise seg mot regjering og politi, s� gjorde de det. Moralske betenkeligheter hadde de nok ikke. S� sterkt f�ler de trykket av kapitalen, at de har lyst, men de har ikke mot, de har ikke evne. N� er naturligvis ikke skogsarbeiderne s� meget modigere enn b�ndene i Opland og Hedmark, men saken er den, at trykket p� dem er s� meget sterkere. Med det vesle motet de har, m� de ut i kampen, det er ingen vei forbi. Det var utsikt til � kunne seire i denne kamp, s� sterk som deres moralske stilling var. Men s� kom regjeringen og sa: Dere har jo ikke lov til � gj�re det; dere m� lese loven n�rmere; har dere ikke lest loven? Nei, det har ikke de karene; de har hatt annet � tenke p� enn � lese loven; det har arbeiderne aldri kunnet gj�re.
Jeg vil si, ikke til skogsarbeiderne, men til regjeringens medlemmer og spesielt til justisministeren: Les historien! Og da vil dere se, at alltid n�r arbeiderne har opptr�dt urolig, har regjeringen grepet inn med loven i h�nd, men n�r det er g�tt noen tid, har historien gitt arbeiderne rett. Jeg skal bare holde meg til v�rt eget land. Husk p� de arbeideruroligheter som fant sted f�rste gang arbeiderne her i Oslo fors�kte � organisere seg faglig; det ble forbudt, det var ulovlig. Var det rett av arbeiderne � g� ut p� gaten? Selvf�lgelig var det rett, og jeg er sikker p� at om statsr�d Evjenth den gang hadde v�rt bakersvenne, for eksempel, ville han ha g�tt p� gaten og sl�ss. Og jeg vil si at han ville ha blitt st�ende som en bedre mann i historien da enn n�, n�r han sender politiet mot arbeiderne.
Jeg noterer ett fremskritt p� dette omr�de som er inntr�dt siden vi fikk denne venstreregjeringen. Lykkes ministerium eller statsr�d �yen gikk s� vidt at han sendte bikkjer mot skogsarbeiderne. Det var en hund ansatt ved radioselskapet her i byen, men den var s� sint og folkevond at de ikke torde beholde den, og s� kj�pte politiet den hunden, og s� sendte statsr�d �yen den hunden oppover til Julussa. Jeg er en overm�te lovlydig person, men det vil jeg si til statsr�d Evjenth, at hvis han sender en hund mot meg, og jeg har et v�pen, s� bruker jeg det.
10 / 08 / 2006
fastylegar@marxists.org