MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
Fra den skandinaviske utgaven av tidsskriftet Kommunistiske Internationale nr. 5 (juli 1921), spalte 1185-1188. Oversatt fra svensk av Frans-Arne Stylegar.
Norge gjennomg�r i dette �yeblikk en s�rdeles vanskelig �konomisk og sosial krise. Den 1. desember 1920 utbr�t ved nesten alle jernbaner i landet en streik som var n�r ved � g� over i generalstreik.
Norge har unng�tt alle verdenskrigens ulykker. Landets kapitalistklasse har under krigen samlet voldsomme rikdommer; s�rlig var dette tilfellet p� handelssj�fartens omr�de og likeledes innenfor metall-, t�mmer-, papir- og fiskeeksporten. Likevel har Norges statsgjeld under krigen steget fra omkring 200 millioner kroner helt til en milliard. De summer som n� g�r med til � dekke rentene av statsgjelden, tilsvarer omtrent summen av alle statens utgifter for 20-25 �r siden.
Den norske valutakursen er i �yeblikket sv�rt lav. F�r krigen kunne en kj�pe en dollar for 3 kroner og 74 �re; men n� koster den ca. 7 kroner. Under krigen var prisstigningen i Norge meget stor. Sammenlignet med �ret 1914 har en arbeiders levekostnader �kt med omtrent 400 prosent. Prisstigningen fortsatte selv det siste halv�ret. Dette lar seg forklare bl. a. ved at den nye regjeringen, som overtok makten i juni 1920, avviklet alle de tiltak som var iverksatt mot prisstigningen og gav jobberne frie hender. I landet r�der en forferdelig pengemangel. En av hoved�rsakene til dette er at kapitalistene - rederne og eksport�rene - har plassert pengene sine i utlandet, f�rst og fremst De forente stater, som etter deres mening er kapitalistenes sikreste vern. For kort tid siden m�tte Norge p� de hardeste betingelser ta opp et l�n p� 100 millioner kroner i Amerika. Disse "amerikanske" penger var i virkeligheten norske. L�net var bare omtrent fjerdedelen av det de norske rederne har deponert i amerikanske banker.
Pengemangelen i Norge medf�rer en allmenn stillstand i det industrielle livet i landet. Fabrikkene st�r stille, og kommunale arbeidsoppgaver som bygging av dammer, vannledningsarbeider m. m. er enten begrenset eller fullstendig innstilt.
Den Venstreregjeringen som styrte landet under krigen, foruts� den truende krisen og ville flere enn en gang s�ke avskjed. Men dette lyktes dem ikke f�r i juni 1920, da den sosialdemokratiske fraksjonen ved behandlingen av et budsjettsp�rsm�l stilte seg p� de konservatives side. Da kom regjeringen i mindretall, og H�yre m�tte p�ta seg regjeringsansvaret. Men H�yre var likeledes i mindretall. Derfor lot regjeringen offentliggj�re en ytterst forsiktig erkl�ring, der det heter: "Regjeringen anser at den har "begrensede fullmakter' og erkl�rer at dens hovedoppgave best�r i � styrke stortingets makt. Men samtidig er regjeringens sammensetning fullstendig klar." Dens flertall bestod av rike n�ringslivsledere, direkt�rer og advokater, som bare i kort tid hadde v�rt Arbeidsgiverforbundets betrodde menn. Derfor kunne man forvente at den nye regjeringen ville sl� inn p� en ekstrem h�yrekurs s� snart de fikk sjansen. For hele regjeringens eksistensberettigelse l� i at den skulle la arbeiderne f� betale for den krisen som jobberne hadde bragt landet uti.
Denne anledningen, som regjeringen hadde ventet p�, kom i forbindelse med at Moskvatesene ble offentliggjort i pressen. Samtidig inntraff ulykken med det gullet som Alfred Madsen hadde i sin varetekt. Med utgangspunkt i tesene og gullet startet en l�gn- og bakvaskelseskampanje som vel ingen n�levende nordmann f�r har opplevd. Stor- og sm�borgerskapet forente seg til en eneste hylende masse. Dette forferdelige br�let passet h�yresosialistene godt, for de h�pet p� � kunne utnytte situasjonen til � vinne flertall innenfor partiet, eller i det minste skaffe seg s� mange tilhengere at de kunne opprette et eget parti.
Fra samme �yeblikk m�tte arbeiderne overalt og n�r det gjaldt ethvert krav p� besluttsom motstand. L�nnskravene deres ble avvist, og man pekte p� at det var p� tide at l�nningene ble senket og arbeidstiden forlenget. Akkurat det samme svaret fikk jernbanearbeiderne. Regjeringen ville overhodet ikke diskutere l�nns�kninger.
To jernbanearbeidere som samtidig nektet overtidsarbeid, ble avskjediget, den ene av dem med den tydelige motiveringen at han hadde fors�kt � organisere en streik. Med overveldende majoritet besluttet jernbanearbeidere � g� til streik den 1. desember. De krevde h�yere l�nn og gjenansettelse av de to kameratene som hadde mistet jobben. I siste �yeblikk fors�kte maskinistene, som utgj�r et ganske konservativt element, � f� stortingets st�tte til en l�nnsnemd. Men da uttalte lederne for de borgerlige partiene at de ikke ville sende noe medlem av stortinget til en slik nemd. For�vrig, sa de, er det n� n�dvendig � klargj�re hvem som egentlig har makten i landet, stortinget eller Folkets Hus. Av regjeringen krevde de at streiken ble stanset med alle tilgjengelige midler.
De borgerlige elementenes vrede ble for en stor del fremkalt av at de aldri hadde kunnet forestille seg muligheten av en slik streik. De hadde ikke lagt merke til den fengslende effekten som Moskvatesene alt i l�pet av dager og uker hadde p� arbeiderne. Jo mer arbeiderklassen gj�r seg kjent med disse tesene, jo ivrigere omfavner de dem, og det er bare et ubetydelig mindretall som er tvilende til dem. Den motstand som f�rst ble vakt til liv hos de norske arbeiderne, skyldes kunnskapsmangel og manglende forst�else av sentralismens prinsipp. V�re beste partikamerater i Norge tilh�rer den s. k. fagopposisjonen, hvis grunnlegger og leder er partisekret�ren Tranm�l. Det viktigste punktet i opposisjonsprogrammet er at all den makt som hittil har v�rt samlet i fagforeningene, heretter b�r tilh�re de forente samorganisasjonene i byene og kretsene. Disse m� st� i umiddelbar forbindelse med den norske Landsorganisasjonen. En slik f�deralisme er naturligvis langt fra i konflikt med Moskvatesene, den kan tvert imot bringes i full overensstemmelse med den 3. Internasjonales taktikk. Da Tranm�l og �vrige medlemmer av fagopposisjonen fikk kunnskap om tesene, ble de straks deres ivrigste tilhengere. Men det norske proletariatet ble ikke splittet; det st�r n� s� enig som aldri tidligere. Det oppriktige, tydelige spr�ket i Moskvatesene har virket i h�yeste grad opplysende og oppfriskende p� den norske arbeiderbevegelsen. Dersom h�yresosialistene i n�rmeste fremtiden g�r ut av partiet, enten det n� skjer frivillig eller ikke, kommer de bare til � ta med seg et ubetydelig antall, hovedsakelig sm�borgerlige elementer.
Slik var senh�stes 1920 situasjonen innenfor den norske arbeiderbevegelsen. Men om dette var v�r regjering lykkelig uvitende, og derfor kom jernbanearbeidernes beslutning helt uventet p� regjeringen og dens st�ttespillere.
I siste �yeblikk begynte regjeringen � treffe vidl�ftige tiltak. Den tr�dte i offisiell forbindelse med Samfundshjelpen; og statsministeren, som ogs� er justisminister, sendte en hemmelig ordre til innenriksministeren, en klausul som skulle vedlegges forordningen om forbud mot � kj�pe inn v�pen. If�lge denne klausulen er det n� tillatt � selge v�pen til "troverdige personer" som beh�ver v�pen til selvforsvar.
Takket v�re dette dokumentet, som har sett dagens lys gjennom "sosialdemokratenes" anstrengelser, har arbeiderbev�pningen blitt et aktuelt og praktisk sp�rsm�l ogs� i Norge. Hver og en vet at det norske proletariatet i dag er fullstendig ubev�pnet. Men alle klassebevisste arbeidere - og i Norge er deres antall ikke s� rent lite - m� n� forst� at en slik situasjon er helt uholdbar.
Det norske arbeiderpartiet har ca. 125.000 og Landsorganisasjonen 160.000 medlemmer (folketallet er ca. 2.5 millioner). Partiet har omkring 40 aftenskoler som er spredt over hele landet med et deltagerantall p� ca. 1.000. I disse aftenskolene gjennomg�es bl. a. ogs� Moskvatesene, Det kommunistiske manifest og Kapitalen. De 20 flinkeste elevene i aftenskolene g�r gjennom et tre m�neders fullstendig kurs p� partih�yskolen i Kristiania. Utgiftene dekkes stort sett av fagforeningene. Kurset p� aftenskolene gjennomg�es to ganger i l�pet av et �r, slik at det �rlige antallet deltagere er 2.000.
Dessuten organiseres n� innenfor alle forbund grupper av kommunistiske agitatorer. Medlemmene av disse agitasjonsgrupper forplikter seg til � agitere for kommunismen i 6 m�neder, etter de anvisninger som gis av partiets sentralkomit�. Frivillig l�rdagsarbeid er likeledes innf�rt. De gratis oversatte brosjyrene settes og trykkes kostnadsfritt av unge kamerater. Disse brosjyrene, som utgis i et eget format, blir spredt i store mengder til en pris som tilsvarer papirverdien.
Den illegale propagandaen i h�ren og marinen har f�rt til opprettelsen av 42 revolusjon�re milit�rgrupper. De sterkeste gruppene finnes i marinen, der mannskapet hele �ret lever under samme tak, og der flertallet av de ansatte er proletarer.
De norske representantene p� fagforeningskongressen i London innleverte et forslag om � bryte forbindelsene med Amsterdaminternasjonalen og Nasjonenes Forbund, men dette forslaget ble avvist mot nordmennenes og italienernes stemmer. P� grunn av dette kan man betrakte den norske Landsorganisasjonens uttredelse av Amsterdaminternasjonalen og dens tilslutning til den nye Fagforeningsinternasjonalen som avgjort.
Den krise som Norge n� befinner seg i, er et forvarsel om et fullstendig �konomisk sammenbrudd. Fors�kene p� � gjenopprette Norges �konomi p� kapitalistisk grunnlag blir mer og mer h�pl�se. Alt n� st�r v�re fiskerieiere uten noe avsetningsmarked for norsk sild og �vrig fisk. Forrige sommer hadde Russland ytret �nske om � f� kj�pe v�r sild, men forhandlingene om norsk-russiske handelsforbindelser ble etter Moskvakongressen avbrutt som et resultat av det norske borgerskapets frykt for bolsjevistisk innflytelse. Damptrafikken, som er nummer to i rekken av Norges viktigste n�ringsgrener, g�r med tap. Under krigen ble dampb�tfraktene skrudd opp til utrolige h�yder. Men i dag er n�ringens ruin uunng�elig.
Jernbanearbeidernes streik er den f�rste forpostfektningen, som innevarsler at den store, avgj�rende kampen er n�r. Det norske proletariatet er fylt av et sterkt �nske om at Den kommunistiske internasjonalen skal vokse seg sterk i alle land. Det norske proletariatet forst�r at dets skjebne er fast og ul�selig bundet sammen med Den kommunistiske internasjonalen.
Moskva, den 10. desember 1920.
10 / 19 / 2008
fastylegar@marxists.org