MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
Social-Demokraten, 29. september 1920. Her gjengitt etter Norske rothoggere, Oslo 1983, s. 53-54.
Kongressen har f�rt et i aller h�yeste grad oppriktig spr�k. Og nettopp dette, at kongressen i alle sp�rsm�l har fors�kt � nevne tingen ved det rette navn, er det jo som har vakt betenkeligheter selv blant mange kommunister. De synes kongressen har v�rt altfor �rlig, altfor sannhetskj�rlig for denne verden, hvor l�gnen og hykleriet ofte spiller en dominerende rolle.
Man kan derfor med trygghet g� ut fra, at n�r kongressen anbefaler en demokratisk sentralisme, s� mener den det den sier og ikke det motsatte.
N� innvendes det imidlertid fra visse hold at sentralismen i og for seg er et onde og at s�rlig de norske arbeidere har lett for � reagere overfor alle sentalistiske tendenser.
Man b�r imidlertid vokte seg for � se dogmatisk p� dette sp�rsm�l, og man b�r fors�ke � forst� hva demokratisk sentralisme virkelig er for noe.
Den sterke desentralisasjon, mangelen p� disiplin og enhet har v�rt forholdsvis ufarlig hittil. Men den blir mer og mer farlig etterhvert som klassekampen tilspisses. Hvorfor seiret kontrarevolusjonen i Tyskland? En av de viktigste �rsaker var, at den revolusjon�re bevegelse manglet en sterk fellesledelse. Det fantes mange revolusjon�re grupper rundt om i Tyskland, men de opererte helt p� egen h�nd, de ville ikke ta imot "direktiver fra Berlin". N�r arbeiderne i Magdeburg gikk ut i aksjon, besluttet kanskje arbeiderne i Dresden � avbl�se sin aksjon. N�r ledelsen i Berlin ville se tiden an og avvente et gunstig �yeblikk, gikk kommunistene i Essen ut i kamp. Under alt dette virvar kunne Noske sende sine hvitegardister fra by til by og sl� ned for fote. Hadde da en sterk sentralledelse kunne f�re en samlet aksjon over hele riket, ville Noske kommet til kort.
I den store avgj�relseskamp mot kapitalismen er det n�dvendig at arbeiderklassen alltid opptrer s� samlet som mulig. Er ikke �yeblikket inne for en landsomfattende aksjon, da b�r ikke en enkelt partiavdeling g� til en aksjon, som kan trekke hele partiet ut i kampen. Omvendt: er f�rst kampen blitt landsomfattende, da skal alle avdelinger f�lge parolen fra sentralledelsen: ingen m� bryte ut og pukke p� sin "selvstendighet". I slike situasjoner er selvstendigheten ikke annet enn feig faneflukt.
10 / 08 / 2006
fastylegar@marxists.org