Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Rudolf Nilsen > Prosatekster
Foreningen "Broderkjeden" holdt igaar aftes sitt aarlige arbeids- og planlegningsm�te. Man hadde iaar, paa grunn av de pinaktige tider, arrangert m�tet i Bristol istedetfor hjemme hos en av styremedlemmene, idet man resonnerte som saa at i m�rke tider maa der litt jazz og litt fest til aa lyes op tilv�relsen med, s�rlig naar man tar i betraktning hvilken s�rgelig opgave denne forening har, nemlig aa foreta aarlige juleinnsamlinger til fattige.
Som man vil vite er "Broderkjeden" en av vaare mest ansete velgj�renhetsforeninger. Som allerede antydet trer foreningen i funksjon en gang om aaret, nemlig naar julen n�rmer sig, et for en slik forening ytterst lempelig tidspunkt. Det er som bekjent jul bare en gang om aaret, en omstendighet som har en aldeles forbl�ffende virkning paa alle bedre stillede samfundsborgere. Uten at der trenges nogen videre propaganda i avisene innstiller da tankene sig omtrent automatisk paa dem som lever paa samfundets skyggeside.
Biskop Dast innledet, som ellers om aarene, men en oversikt over hvad styret iaar har tenkt maatte v�re den best egnede julegave til de fattige. Heller ikke iaar hadde styret funnet aa burde gaa utenom tradisjonen, men som vanlig planlagt aa utdele juleposer til ca. 50 fattige. Disse juleposer inneholder: to kilo risengryn, et pund n�tter, to hekto rosiner, endel juletrepynt og et par julelys, samt en julebetraktning over emnet: Gud elsker en glad giver, skrevet av biskoppen selv. I slutten av sin tale pekte Dast paa de siste tiders beklagelige begivenheter, som har kastet en m�rk skygge over alt vegj�renhetsarbeid, saaledes den s�rgelige aff�re med metodistene i Danmark og bakkvaskelsestrafikken i en av byens aviser og den derpaa f�lgende triste rettssak. Saadant skj�rer en i hjertet, sa taleren, og slo sig paa maven. Han sluttet sin tale med aa citere de vakre og varme ord, som redakt�ren av Argusposten igaar skrev:
La oss slutte kjede om alle dem som ved intrufne ulykker, daarlig styre i stat eller kommune eller annen ufortjent motgang lider n�d og ikke ser nogen utvei til aa faa litt lys og glede inn i stuen til jul.
Fru generalkonsul Gysenskrik takket biskopen for den dypt f�lte maaten hvorpaa han hadde citert Arguspostens ord, og hun foreslo aa sende to hilsningsteleegrammer, et til hver av bladets redakt�rer. Dette blev vedtatt ved at samtlige tilstedev�rende hevet glasset. Dernest ga hun en karakteristikk av de fattige, som vil bli tilgodesett med juleposer. Allesammen er kjent for sin hederlige vandel og sin n�isomhet og gudsfrykt, som jo en en stor vinning. Hun var overbevist om at foreningens juleposer vilde spre lykke og glede rundt i hjemmene.
Fru bankchef Svulmbak bad om ordet til en foresp�rsel. Mente ikke de tilstedev�rende at hele to kilo risengryn i hver pose var for meget? Hun hadde selv en gang spist en slik porsjon risengr�t - det var i hennes glade ungdomsdager - og da hadde hun f�lt sig noksaa uvel efterpaa. Dessuten kunde dette lede til at disse fattige blev angrepet av den kommunistiske pest. Man maatte huske paa at det er underklassens fraadseri, som gj�r at den kommunistiske pestbacille griper om sig. Blandt n�isomme og gudfryktige arbeidere vinner den r�de kolera aldri innpass.
Der opstod en del debatt om dette, og man enedes tilslutt om - av hensyn til fruens siste argument - aa innskrenke hver porsjon til 10 risengryn for familier med liten barneflokk og 15 for familier med over seks barn. Istedet blev det enstemmig vedtatt aa legge et eksemplar av professor Brochs folke bok om "Proletariatets diktatur" i hver pose. En almindelig bifallsskaal hilste denne avgj�relse.
Statsadvokat R�der antydet at det muligens vilde v�re bedre aa legge et eksemplar av straffeloven i hver pose istedetfor n�ttene. I disse tider maa man s�rge for at lovens bokstav blir kjent i de lavere klasser - for lov skal holdes. Dessuten hadde han med sin sedvanlige juridiske skarpsindighet funnet ut at det kunde tenkes at der manglet n�tteknekkere i flere av de fattige hjem. Og man maatte ikke i disse tider forlede folk til aa kj�pe luksusartikler.
Fru generalkonsul Gysenskrik var stort sett enig med foregaaende �rede taler. Det var imidlertid et moment som denne hadde pekt paa som hadde overbevist henne om fordelen ved aa beholde n�ttene. Som bekjent griper kommunismen mer og mer om sig ogsaa blandt underklassens barn. Dette kommer av at arbeiderbarna mangler beskjeftigelse, mangler noget aa henge fingrene i. Naar de fattige barna er ferdig med dagens arbeid - naar de har v�rt ute med aviser om morgenen, v�rt paa skolen om formiddagen og blitt ferdig med viserguttarbeidet om efterrmiddagen - saa gaar de i de kommunistiske barnelag om kvelden, istedetfor aa ta sig noget nyttig for.
Fruen vilde derfor de skulde faa n�ttene, saa hadde fattigbarna iallfall noget aa beskjeftige sig med i juletiden, spesielt hvis de manglet n�tteknekker. Straffeloven kunde egne sig som en nytaarsgave, en paaminnelse for det nye aar.
Statsadvokat R�der erkl�rte sig efter fornyet overrveielse enig med fruen, og han lovet aa ville fors�ke aa skaffe ca. 50 antikverte eksemplarer av straffeloven blandt sine venner og bekjente (som jo ikke lenger hadde bruk for dem) til nyttaarsutdeling.
Diskusjonen blev nu efter almindelig �nske hevet og man henga sig til bordets og glassets gleder. Efter gammel tradisjon fortsatte denne del av m�tet til ut i de smaa timer, og stemningen var hele tiden den beste. All tanke paa tilv�relsens skyggesider var glemt.
Norges Kommunistblad 16. desember 1924
02 / 19 / 2008
fastylegar@marxists.org