Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Mot Dag
Mot Dag 2. juli 1925.
Da tyskerne i 1914 krenket Belgias n�ytralitet, og de overvunne fremholdt at ud�den ville f� en hard dom av historien, svarte de overmodige seierherrer: "Det er oss som skriver historien!"
I disse dager ser vi en generasjon s�ke � skrive historien om sine egne gjerninger i nerv�s hast for � hindre at sannheten om den blir sagt.
Christian Michelsen er d�d. I alle landets aviser, fra talerstoler og i alminnelig samtale s�ker man � fremstille ham som en mann uten sidestykke i Norges politiske liv i de siste hundre �r, som en personlighet av aller f�rste rang, et forbilde av oppdragende betyddning for folket og ungdommen. De begivenheter som hans navn knyttes til og som kalles 1905, blir til en bedrift av sjeldne dimensjoner, en prestasjon av follket og dets f�rer som kan sidestilles med eller overg�r de betydeligste begivenheter i historien.
Vi b�r v�re klar over hva der skjer.
Den generasjon som tok ledelsen her i landet i de �r som er g�tt av det tyvende �rhundre, har v�rt ganske overordentlig talentl�s. Ikke en ide har den skapt, intet stort navn kan den vise frem. Den har til og med administrert slett. Den var uten oversikt over begivenhetene som f�rte frem til verdenskrigen, tapte hodet da den kom, den har syltet landet ned i gjeld og vanstyre, hvilket n� endog er g�tt opp for den selv, men noen bedrift som kan bringe v�rt samfunn p� rett kj�l igjen, er det ingen grunn til � vente seg fra den kant.
Men s� har man alts� Christian Michelsen og 1905. Og bevisstheten om at her ligger generasjonens eneste sjanse til � unng� � g� over i historien med skjensel har f�rt til at man kretser om disse begivenheter og denne mann med hele en sykelig fantasis nerv�se iherdighet.
Christian Michelsens d�d betegner det avgj�rende vendepunkt. Hvis disse menn ikke n� i dette �yeblikk er i stand til � formulere historiens dom om sine egne gjerninger, lykkes det aldri. Avisenes spaltelange artikler, hvor de gamle menn skildrer 1905, Christian Michelsen og seg selv, er alle preget av at n� f�r det b�re eller briste. De er bare ikke klar over at det brister. Det virker umiddelbart komisk � se det kappl�p som foreg�r om � ha st�tt Michelsen n�r og delltatt i begivenhetene. Selv Nils Vogt blir p� denne m�te et av historiens hjul. Det er bare den ting, at enhver fornuftig mann kan si seg selv at Nils Vogt aldri kan ha hatt noen innflytelse p� begivenhetenes gang, det h�rer til de enkle sannheter som v�r erkjennelse kan fatte a priori.
Denne generasjon vet �penbart ikke engang at det ikke eksisterer noen bedre m�lestokk for en hvilken som helst generasjon enn de menn den velger som sine forbilder og de begivenheter som den tror er store.
1905 brakte avslutningen p� en konflikt som visstnok en gang hadde v�rt skarp, men som p� det tidspunkt var modnet s� meget at den kunne l�ses ved et ganske ordin�rt kompromiss. De modige handlingens menn fra 1905 hadde ikke annet � utrette enn � sluke kongen og de store ord med god appetitt. Appetitten manglet de ihvertfall ikke.
Christian Michelsen avsluttet forretningen i overensstemmelse med de gode forretningsmessige prinsipper som brukes b�de av hestehandlere og skipsredere. Han er utvilsomt en av de betydeligste forretningsmenn vi har hatt. Men man m� beklage overrettssakf�rer Ameln, som har v�rt stortingsmann fra Bergen liksom Christian Michelsen, som har v�rt ordf�rer i Bergen liksom Christian Michelsen, og som representerer det bergenske hum�r p� en enda bedre m�te enn Christian Michelsen, men av en ugunstig skjebne og sen f�dsel ble avsk�ret fra � bli Norges statsminister i 1905 og f� sitt navn skrevet inn i historien.
Ingen annen generasjon enn 1905-generasjonen er i den grad fremragende i sin kummerlighet at den betrakter dette �r og dets menn som en reserve for nasjonens eksistens, som en kilde etterslekten til egen berikelse kan �se av. 1905 er da ogs� blitt helt uten betydning for nasjonens �ndelige liv og innstilling, bare noen f� isolerte litterater s�ker i affektasjon � innbille seg selv og andre at de har f�tt sin innvielse i disse begivenheter, og generasjonens senere nasjonale bedrifter er Handelsbanken og Fedrelandslaget.
De krampaktige anstrengelser som i disse dager gj�res for � f� oss andre med p� de gamle menns ekstase vil da ogs� mislykkes. Disse menn har ikke kunnet prestere noe annet, de vil heller ikke kunne preestere dette. Fors�ket vil bli tilbakevist blant annet av den grunn at et folk ikke kan se opp til slike menn og slike begivenheter som forbilder uten � ta skade p� sin sjel. Og det vil vi ikke.
Sist oppdatert 29. juli 2007
fastylegar@marxists.org