Marxists Internet Archive > Norsk > Marx/Engels
London, mars 1850
Oversatt av F.-A. Stylegar etter teksten i Karl Marx og Friedrich Engels, Werke, b. 7, Berlin, s. 244-254.
Br�dre!
I de to revolusjons�rene 1848-49 har Forbundet p� dobbelt vis st�tt sin pr�ve. F�rst p� den m�te at dets medlemmer over alt har grepet energisk inn i bevegelsen, at de i pressen, p� barrikadene og slagmarkene har st�tt i den eneste ubetinget revolusjon�re klasses, proletariatets, fremste rekke. Forbundet har videre st�tt sin pr�ve ved at dets oppfatning av bevegelsen, slik den kom til orde i sirkul�ret fra kongressen og Sentralkomiteen av 1847 og i Det kommunistiske manifest, har vist seg � v�re den eneste riktige og at de forventninger som kom til uttrykke i disse dokumentene, har blitt fullstendig oppfylt. Den oppfatning av de n�tidige samfunnsforhold som Forbundet tidligere kun propaganderte for illegalt, er n� p� alles lepper og forkynnes offentlig p� torget og i gatene. P� samme tid ble forbundets tidligere faste organisasjon l�snet i betydelig grad. En stor del av de medlemmer som deltok direkte i den revolusjon�re bevegelsen, trodde at de hemmelige selskapers tid var over, og at offentlig aktivitet alene var nok. De enkelte distrikter og avdelinger tonet ned forbindelsen til Sentralkomiteen, slik at kontakten gradvis ble helt borte. Mens alts� det demokratiske parti, sm�borgerskapets parti, organiserte seg mer og mer i Tyskland, mistet arbeiderpartiet sin eneste faste st�tte. Det fantes i h�yden enkelte lokalavdelinger med lokalt arbeidsfelt; i den alminnelige bevegelsen har arbeiderpartiet som en konsekvens kommet fullstendig under sm�borgerlige demokraters herred�mme og ledelse. Denne situasjonen kunne ikke vare ved, arbeiderne m�tte ha selvstendighet. Sentralkomiteen var klar over n�dvendigheten av dette og sendte derfor alt vinteren 1848-49 en utsending, Joseph Moll, til Tyskland for � omorganisere Forbundet. Molls reise fikk imidlertid ingen varig virkning, dels fordi de tyske arbeidere den gang enn� ikke hadde gjort erfaringer nok, dels fordi oppr�ret i mai i fjor avbr�t den. Moll grep selv gev�ret, gikk inn i den badisk-pfalziske h�r og falt den 19. juli i slaget ved Murg. I ham mistet et av sine eldste, mest aktive og p�liteligste medlemmer. Han hadde v�rt aktiv p� alle kongresser og i alle sentralkomiteer og allerede tidligere gjort en rekke reiser for ledelsen med godt resultat. Etter de revolusjon�re partiers nederlag i Tyskland og Frankrike i juli 1849 er nesten alle Sentralkomiteens medlemmer igjen kommet sammen i London, har samlet nye revolusjon�re krefter og er med fornyet kraft g�tt i gang med omorganiseringen av Forbundet.
Omorganiseringen kan bare foreg� sted ved hjelp av en utsending, og Sentralkomiteen anser det for meget viktig at utsendingen reiser nettopp n�, da en ny revolusjon er forest�ende, og arbeiderpartiet alts� m� opptre s� organisert, s� sammensveiset og s� selvstendig som mulig, hvis ikke det igjen som i 1848 skal la seg utnytte av borgerskapet og f�lge i dets kj�lvann.
Br�dre! Vi sa alt i 1848 til dere at de tyske liberale borgere snart ville komme til makten og straks ville vende deres nyvunne makt mot arbeiderne. Dere har sett hvordan dette har g�tt i oppfyllelse. Det var faktisk borgerne som straks etter marsbevegelsen i 1848 satte seg i besittelse av statsmakten og benyttet denne makten til �yeblikkelig � trenge arbeiderne, deres allierte i kampen, tilbake til deres gamle undertrykte stilling. Selv om borgerskapet ikke kunne gjennomf�re dette uten � alliere seg med det f�ydale parti som var blitt satt ut av spill i mars, ja uten til slutt igjen � avst� makten til dette f�ydale absoluttistiske parti, s� har det likevel sikret seg vilk�r som i det lange l�p ville gi det makten i hendene p� grunn av regjeringens finansvanskeligheter og garantere alle dets interesser, hvis det var mulig at den revolusjon�re bevegelse allerede n� gikk over i en s�kalt fredelig utvikling. For � sikre sin makt ville borgerskapet ikke en gang beh�ve � gj�re seg forhatt gjennom voldshandlinger mot folket, da alle disse alt er gjennomf�rt av den f�ydale kontrarevolusjonen. Utviklingen vil imidlertid ikke ta denne fredelige retningen. Den revolusjon som vil fremskynde den, er tvert imot n�r forest�ende, enten den n� fremkalles av en selvstendig reisning av det franske proletariat eller av Den hellige allianses invasjon av det revolusjon�re Babel (dvs. Paris, o.a.).
Og den rollen som de tyske liberale borgere i 1848 spilte overfor folket, denne forr�deriske rolle overtas i den forest�ende revolusjon av de demokratiske sm�borgere som n� inntar den samme stilling i opposisjonen som de liberale borgere f�r 1848. Dette parti, det demokratiske, som er langt farligere for arbeiderne enn det gamle liberale, best�r av tre elementer. 1) Av de mest fremskredne deler av borgerskapet, som har satt seg som m�l straks og fullstendig � styrte f�ydalismen og eneveldet. Denne fraksjon representeres av de tidligere kompromisstilhengere i Berlin, av skattenekterne. 2) Av de demokratisk-konstitusjonelle sm�borgere, hvis hovedform�l under bevegelsen hittil har v�rt opprettelsen av en mer eller mindre demokratisk forbundsstat. Deres representanter, venstre fl�y i Frankfurtforsamlingen og senere i Stuttgartforsamlingen, og de selv i riksforfatningskampanjen tilstrebet en slik forbundsstat. 3) Av de republikanske sm�borgere, hvis ideal er en tysk forbundsrepublikk etter sveitsisk m�nster, og som n� kaller seg r�de og sosialdemokrater, fordi de har et fromt �nske om � avskaffe den store kapitals trykk p� den lille, storborgernes trykk p� sm�borgerne. Medlemmene av de demokratiske kongresser og komiteer, lederne av de demokratiske foreninger, redakt�rene i de demokratiske aviser var representanter for denne fraksjonen.
Alle disse fraksjoner kaller seg n� etter deres nederlag republikanere eller r�de, p� samme m�te som de republikanske sm�borgere i Frankrike n� kaller seg sosialister. Der de - i W�rttemberg, Bayern osv. - fremdeles har anledning til � forf�lge sitt form�l ad konstitusjonelle veier, benytter de den til at � holde fast ved sine gamle fraser og til i praksis � vise at de ikke har forandret seg det minste. Det er for �vrig en selvf�lge at dette partis navneforandring ikke forandrer noe ved dets stilling til arbeiderne, men bare beviser at det n� m� gj�re front mot det med eneveldet forente borgerskap og st�tte seg til proletariatet.
Det sm�borgerlige demokratiske parti i Tyskland er meget stort. Det omfatter ikke bare det store flertallet av byenes borgerlige innbyggere, de sm� industrielle forretningsmenn og h�ndverksmestrene; til dets tilhengere h�rer b�ndene og landarbeiderne s� lenge dette fremdeles ikke har funnet en st�tte i byenes selvstendige proletariat.
Det revolusjon�re arbeiderpartis forhold til det sm�borgerlige demokrati er dette: det g�r sammen med sm�borgerne mot den fraksjon som det har til form�l � styrte; det g�r mot dem p� alle de punkter der de vil sikre sin egen stilling.
Langt fra � ville revolusjonere hele samfunnet for den revolusjon�re arbeiderklassen tilstreber de demokratiske sm�borgerne en endring av samfunnstilstandene der det best�ende samfunn gj�res s� behagelig og bekvemt som mulig. De forlanger derfor fremfor alt at statsutgiftene skal ned, at byr�kratiet skal begrenses, og at skattetrykket skal legges over p� godseiere og storborgere. De forlanger videre at den store kapitalens trykk p� den lille kapitalen skal fjernes ved hjelp av offentlige kredittinstitusjoner og lover mot �gerrente, slik at det blir mulig for dem og b�ndene og f� l�n hos staten p� gunstige vilk�r i stedet for hos kapitalistene; videre at det gjennomf�res borgerlige eiendomsforhold p� landet ved at f�ydalismen fullstendig avskaffes. For � gjennomf�re alt dette beh�ver de en demokratisk - konstitusjonell eller republikansk - statsforfatning, en som gir dem og deres forbundsfeller, b�ndene, flertallet, og en demokratisk lokalforfatning som gir dem den direkte kontrollen med lokalforvaltningens eiendom og skaffer dem en rekke funksjoner som n� ut�ves av byr�kratene.
Kapitalens herred�mme og hurtige vekst skal videre motarbeides dels gjennom � innskrenke arveretten og dels gjennom � overf�re s� mange oppgaver som mulig til staten. Hva arbeiderne ang�r, st�r det fremfor alt fast at de skal forbli l�nnsarbeidere; de demokratiske sm�borgere �nsker bare at arbeiderne skal ha bedre l�nn og en sikker eksistens og h�per � oppn� dette gjennom at de delvis beskjeftiges av staten samt gjennom velferdstiltak. Kort sagt h�per de at arbeiderne kan bestikkes med mer eller mindre skjulte allmisser at deres revolusjon�re kraft kan knekkes gjennom at deres stilling gj�res midlertidig t�lelig. Det sm�borgerlige demokratiets krav, som vi har sammenfattet her, st�ttes ikke av alle dets fraksjoner p� en gang, og samtlige av disse kravene st�r for de f�rreste av dem som et klart og bestemt m�l. Jo lenger enkelte folk eller fraksjoner av dem g�r, desto flere vil de akseptere av disse kravene, og de f� som ser sitt eget program i ovenst�ende, ville tro at de dermed ogs� har formulert det ytterste man kan forlange av revolusjonen. Disse kravene kan imidlertid p� ingen m�te tilfredsstille proletariatets parti. Mens de demokratiske sm�borgerne vil avslutte revolusjonen s� rask som mulig og i h�yden vil gjennomf�re ovenst�ende krav, er det i v�r interesse og v�r oppgave � gj�re revolusjonen permanent, inntil alle mer eller mindre besittende klasser er fortrengt fra herred�mmet, statsmakten erobret av proletariatet, og arbeidernes sammenslutning ikke bare i et enkelt land, men i alle ledende land p� jorden er s� langt fremskreden at konkurransen mellom arbeiderne i disse landene er opph�rt, og i det minste de avgj�rende produktivkrefter er samlet i proletarenes hender. Det kan for oss ikke dreie seg om en forandring av privateiendommen, men kun om dens tilintetgj�relse - ikke om en tilsl�ring av klassemotsetningene, men om klassenes opphevelse, ikke om en forbedring av det best�ende samfunn, men om grunnlegging av et nytt. Der er ikke tvil om at det sm�borgerlige demokrati under revolusjonens videre utvikling et �yeblikk vil f� den overveiende innflytelse i Tyskland. Sp�rsm�let er alts� hvordan proletariatets og spesielt Forbundets stilling til det blir:
1) S� lenge de n�v�rende forhold vedvarer og de sm�borgerlige demokrater likeledes er undertrykt?
2) I den neste revolusjon�re konflikt, som vil gi dem overmakten?
3) Etter denne kamp, n�r de har overmakten over de styrtede klasser og proletariatet?
1. For �yeblikket, da de demokratiske sm�borgere overalt er undertrykt, forkynner de i alminnelighet enighet og forsoning med proletariatet, de rekker det h�nden og bestreber seg p� at danne et stort opposisjonsparti som omfatter alle avskygginger innenfor det demokratiske parti, dvs. de bestreber seg p� � trekke arbeiderne inn i en partiorganisasjon der de alminnelige sosialdemokratiske fraser er fremherskende, bak hvilke deres s�rlige interesser skjuler seg, og i hvilken proletariatets konkrete krav for den kj�re freds skyld ikke m� fremf�res. Et slikt forbund ville alene v�re til fordel for dem og kun v�re til skade for proletariatet. Proletariatet ville miste hele sin selvstendige, m�ysommelig tilkjempete stilling og igjen synke ned til � v�re et vedheng til det offisielle borgerlige demokrati. Dette forbund m� alts� ubetinget avvises. I stedet for nok en gang � nedverdige seg til � tjene som applauderende kor for de borgerlige demokratene, m� arbeiderne, og fremfor alt Forbundet, arbeide for � skape en selvstendig hemmelig og offentlig organisasjon av arbeiderpartiet ved siden av de offisielle demokrater og gj�re hver avdeling til midtpunkt og kjerne i arbeiderforeninger, der proletariatets stilling og interesser diskuteres uavhengig av borgerlig innflytelse. Hvor lite de borgerlige demokrater mener det alvorlig med en allianse der proletariatet st�r ved deres side med samme makt og samme rettigheter, viser f.eks. demokratene i Breslau, som i sitt organ, "Neue Oder-Zeitung", iverksetter en rasende forf�lgelse av de selvstendig organiserte arbeidere, som de titulerer sosialister. I tilfelle av en kamp mot en felles motstander beh�ver man ikke noe eget forbund. S� snart en slik motstander direkte skal bekjempes faller begge partiers interesser sammen i �yeblikket, og p� samme vis som hittil vil denne forbindelsen, som kun er beregnet � v�re midlertidig, ogs� oppst� av seg selv i fremtiden. Det er en selvf�lge at i de blodige konflikter som forest�r, vil det p� liksom i alle tidligere i hovedsak v�re arbeiderne som gjennom sitt mot, sin uforferdethet og oppofrelse kommer til � kjempe inntil seieren er vunnet. P� samme m�te som hittil vil sm�borgerne ogs� i denne kamp s� lenge som mulig forholde sig fryktsomme, ubesluttsomme og uvirksomme, for s� � gj�re krav p� seieren s� snart den er vunnet, oppfordre arbeiderne til ro og til � vende tilbake til arbeidet sitt, forhindre s�kalte utskeielser og utelukke proletariatet fra seierens frukter. Det ligger ikke i arbeidernes makt � forhindre de sm�borgerlige demokrater i dette, men det ligger i deres makt � gj�re det vanskelig for dem � bruke sin makt overfor det v�pnede proletariat og diktere dem slike betingelser at de borgerlige demokraters herred�mme alt i utgangspunktet vil b�re spiren til undergang i seg, slik at det vil v�re betydelig enklere for proletariatet senere � fortrenge dem fra makten. Fremfor alt m� arbeiderne under konflikten og umiddelbart etter kampen i s� stor grad som mulig motsette seg de borgerlige fors�k p� pasifisering og tvinge demokratene til � virkeliggj�re sine terroristiske fraser. De m� arbeide for at den umiddelbare revolusjon�re stemning ikke igjen blir undertrykt straks seieren er i havn. De m� tvert om holde den i live s� lenge som mulig. I stedet for � ta avstand fra de s�kalte utskeielser, folkets hevn over forhatte individer eller offentlige bygninger, m� man selv ta ledelsen over "utskeielsene" i sine hender. Under kampen og etter kampen m� arbeiderne ved enhver anledning oppstille deres egne krav ved siden av de borgerlige demokraters krav. De m� forlange garantier for arbeiderne, s� snart de demokratiske borgere er klare til � overta regjeringsmakten. De m� om n�dvendig tiltvinge seg disse garantiene og i det hele tatt s�rge for at de nye makthaverne forplikter seg til alle mulige innr�mmelser og l�fter - det sikreste middel for � kompromittere dem. De m� p� alle m�ter og i s� stor grad som mulig holde seiersrusen og begeistringen over den nye tilstand, som inntreffer etter enhver seierrik gatekamp, tilbake gjennom en rolig og kaldblodig oppfatning av forholdene og ved en utilsl�rt mistillit til den nye regjeringen. De m� ved siden av de nye offisielle regjeringer samtidig innsette sine egne revolusjon�re arbeiderregjeringer, det v�re seg i form av lokale komiteer eller arbeiderforeninger eller -komiteer, slik at de borgerlige demokratiske regjeringer ikke bare umiddelbart mister arbeidernes st�tte, men alt i utgangspunktet ser seg overv�ket og truet av en myndighet som st�ttes av hele arbeiderklassen. Kort sagt: fra seierens f�rste �yeblikk m� arbeidernes mistillit ikke lenger rette seg mot det overvunne reaksjon�re parti, men mot dem som hittil har v�rt deres allierte, mot det parti som vil utnytte den felles seieren for seg alene.
2. For at de energisk og truende skal kunne konfrontere dette parti, hvis forr�deri mot arbeiderne vil begynne med seierens f�rste time, m� arbeiderne v�re bev�pnet og organisert. Hele proletariatet m� straks bev�pnes med musketter, rifler, kanoner og ammunisjon, og man m� motsette seg at den gamle borgerv�pningen, som var rettet mot arbeiderne, blir gjenopprettet. Der man ikke kan hindre at borgerv�pningen gjenopprettes, m� arbeiderne fors�ke � organisere seg som selvstendig proletarisk garde, med selvvalgte ledere og sin egen selvvalgte generalstab; de m� fors�ke � unndra seg statsmaktens kommando, og i stedet opptre lydig mot arbeidernes egne revolusjon�re lokalr�d. Der arbeiderne er beskjeftiget for statens regning, m� de bev�pne seg og organisere seg i egne korps med ledere som de selv velger, eller som del av den proletariske garden. V�pen og ammunisjon m� man ikke under noe p�skudd gi fra seg, hvert eneste fors�k p� avv�pning m� avvises, om n�dvendig med makt. Tilintetgj�relsen av de borgerlige demokraters innflytelse over arbeiderne, �yeblikkelig, selvstendig og v�pnet organisering av arbeiderne og gjennomtvinging av betingelser som er s� tunge og kompromitterende som mulig for det borgerlige demokratis forel�pig unng�elige herred�mme - det er de hovedpunkter som proletariatet og dermed Forbundet m� ha klart i sikte under og etter den forest�ende reisning.
3. S� snart de nye regjeringene har etablert seg vil kampen mot arbeiderne begynne. Dersom arbeiderne skal kunne m�te det demokratiske sm�borgerskapet med makt, er det avgj�rende at de er selvstendig organisert og sentralisert i foreninger. S� raskt som overhodet mulig etter at de n�v�rende regjeringer er styrtet vil Sentralkomiteen begi seg til Tyskland, straks innkalle en kongress og stille denne de n�dvendige forslag om � sentralisere arbeiderforeningene under en ledelse som skal ha sete i bevegelsens sentrum. Rask organisering av i det minste distriktsvise forbindelser mellom arbeiderforeningene er et av de viktigste punkter for � styrke og utvikle arbeiderpartiet; det umiddelbare resultat av de best�ende regjeringers fall vil v�re valg av en nasjonalforsamling. Her m� proletariatet s�rge for: 1) at ingen gruppe av arbeidere under noe p�skudd utelukkes gjennom sjikane fra de lokale myndigheters eller regjeringskommiss�rers side; 2) at det over alt ved siden av de borgerlige demokratiske kandidater stilles arbeiderkandidater som s� vidt mulig m� v�re medlemmer av Forbundet, og for hvis valg det m� propaganderes med alle mulige midler. Selv der hvor det slett ikke er utsikt til � f� dem valgt, m� arbeiderne stille egne kandidater for � bevare sin selvstendighet, telle sine krefter og bringe sin revolusjon�re holdning og partiets standpunkt frem for offentligheten. De m� her ikke la seg bestikke av demokratenes talem�ter, som f. eks. at man p� den m�ten splitter det demokratiske parti og gir reaksjonen seiersmulighet. Alle disse fraser betyr n�r det kommer til stykket ikke annet enn at proletariatet blir lurt. De fremskritt som det proletariske parti vil gj�re ved en slik selvstendig opptreden, er langt viktigere enn den skade som noen reaksjon�res n�rv�r i nasjonalforsamlingen kan volde. Hvis demokratiet fra f�rste stund opptrer energisk og terroristisk mot reaksjonen, s� er den reaksjon�re innflytelse ved valgene allerede p� forh�nd tilintetgjort.
Det f�rste punkt der de borgerlige demokrater kommer i konflikt med arbeiderne, vil v�re oppl�sningen av f�ydalismen; p� samme m�te som i den f�rste franske revolusjon vil sm�borgerne gi b�ndene adelens jord som fri eiendom, dvs. la landproletariatet best� og danne en sm�borgerlig bondeklasse, som gjennomg�r den samme syklus av forarming og gjeld som de franske b�nder fremdeles er midt i. Arbeiderne m� motarbeide denne planen i landproletariatets og i sin egen interesse. De m� kreve at adelens konfiskerte jord forblir statseiendom og omdannes til arbeiderkolonier som landarbeiderne driver i fellesskap og med alle stordriftens fordeler. P� det viset f�r felleseiets prinsipp umiddelbart et fast grunnlag midt i de ustabile borgerlige eiendomsforhold. Liksom demokratene slutter seg sammen med b�ndene, m� arbeiderne forene seg med landproletariatet.
Demokratene vil enten arbeide direkte for en forbundsrepublikk, eller de vil i det minste, dersom de ikke kan komme utenom den ene og udelelige republikk, fors�ke � lamme sentralregjeringen ved � gi kommunene og provinsene st�rst mulig selvstendighet og uavhengighet. Stilt overfor denne plan m� arbeiderne ikke bare ta stilling for den ene og udelelige tyske republikk, men ogs� arbeide for at makten innenfor denne i s� stor grad som mulig sentraliseres i statsmaktens hender. De m� ikke la seg forvirre av demokratenes tomme prat om kommunenes frihet, selvstyre osv. I et land som Tyskland, der det fremdeles finnes s� mange middelalderske rester som m� bort, der det er s� mye lokal og provinsiell egenr�dighet som skal brytes, m� man under ingen omstendigheter t�le at hver landsby, hver by, hver provins legger en ny hindring i veien for den revolusjon�re virksomhet som helt effektivt bare kan utg� fra et sentrum. Den n�v�rende tilstand, der tyskerne m� kjempe for ett og samme fremskritt i hver by og i hver provins for seg, kan ikke aksepteres. Minst av alt kan man tillate at et lokalt "selvstyre" bevarer en eiendomsform som er mer tilbakeliggende enn den moderne privateiendommen, og som over alt og med n�dvendighet transformeres til privateiendom; nemlig kommunal eiendom og de derav f�lgende stridigheter mellom fattige og rike kommuner. Heller ikke kan det lokale "selvstyret" tillates � videref�re, ved siden av statens lover, kommunale lover og bestemmelser som er rettet mot arbeiderne. P� samme m�te som i Frankrike i 1793, er det i dag det virkelig revolusjon�re partis oppgave � gjennomf�re den strengeste sentralisering i Tyskland.
Vi har sett hvordan det neste oppsvinget i bevegelsen vil bringe demokratene til makten, og hvordan de vil bli n�dt til � foresl� mer eller mindre sosialistiske tiltak. Man vil sp�rre om hvilke forholdsregler arbeiderne skal foresl� som tilsvar? Arbeiderne kan naturligvis i begynnelsen av bevegelsen ikke foresl� direkte kommunistiske foranstaltninger. De kan imidlertid:
1. Tvinge demokratene til � gripe inn i den n�v�rende samfunnsorden p� s� mange punkter som mulig, slik at dens regelmessige gang forstyrres og de sm�borgerlige demokratene kompromitterer seg, samt samle s� mange produktivkrefter, transportmidler, fabrikker, jernbaner osv. som mulig p� statens hender.
2. De m� sette demokratenes forslag - for demokratene vil sikkert ikke opptre revolusjon�rt, men utelukkende reformerende - p� spissen og forvandle dem til direkte angrep p� privateiendommen. Hvis sm�borgerne f.eks. foresl�r � kj�pe jernbanene og fabrikkene, s� m� arbeiderne kreve at disse simpelthen og uten erstatning konfiskeres av staten som eiendom som har tilh�rt reaksjon�re. Hvis demokratene foresl�r proporsjonelle skatter, krever arbeiderne progressive; hvis demokratene selv foresl�r en moderat progressiv skatt, krever arbeiderne en skatt med satser som �ker s� raskt at storkapitalen g�r til grunne; hvis demokratene krever regulering av statsgjelden, krever arbeiderne statsbankerott. Arbeidernes krav m� s�ledes over alt rette seg etter demokratenes innr�mmelser og foranstaltninger.
Hvis de tyske arbeidere ikke kan komme til makten og gjennomf�re sine klasseinteresser uten � gjennomg� en mer eller mindre langvarig revolusjon�r prosess, s� kan de iallfall denne gangen v�re sikre p� at f�rste akt av dette forest�ende revolusjon�re drama kommer til � v�re sammenfallende med deres egen klasses direkte seier i Frankrike og i stor grad fremskyndes av denne. Men de m� selv bidra mest til sin endelige seier gjennom � klargj�re sine egne klasseinteresser, gjennom s� snart som mulig � innta sin egen selvstendige posisjon og gjennom � ikke la seg forvirre av de demokratiske sm�borgeres hykleriske fraser til � tvile p�, ikke en gang for et �yeblikk, n�dvendigheten av et uavhengig proletarisk parti. Deres kamprop m� v�re: permanent revolusjon.
04 / 09 / 2007
fastylegar@marxists.org