14. september 1908. Oversatt av Frans-Arne Stylegar etter Selected Political Writings, London 1971, s. 279-282.
N�r jeg tar ordet, er det ikke for � protestere mot kritikken av Partiskolen, men tvert imot for � klage p� frav�ret av seri�s, objektiv kritikk. Partiskolen er en ny og sv�rt viktig institusjon som m� utsettes for ordentlig kritikk og evalueres fra alle mulige st�steder. Jeg m� selv medgi at jeg, til � begynne med, hilste grunnleggelsen av Partiskolen med sterk tvil - p� grunn av p� den ene siden medf�dt konservatisme, og p� den annen side fordi jeg i mitt stille sinn tenkte at et parti som det sosialdemokratiske burde rette sin agitasjon f�rst og fremst utad, mot massene. I all hovedsak har mitt arbeid ved Partiskolen ryddet tvilen av veien. Gjennom stadig kontakt med partistudentene p� skolen har jeg kommet til � sette den nye institusjonen h�yt, og jeg si med fullstendig overbevisning: Jeg har p� f�lelsen at vi har skapt noe nytt som vi fremdeles bare kan ane resultatene av, men noe som er av stor verdi og som vil v�re nyttig og gi partiet nye fremganger.
Likevel er det fremdeles mangt som kan kritiseres, og det ville v�re p�fallende dersom det ikke var slik. Dersom jeg avviser kravet om � endre m�ten studentene velges ut p� - for som l�rere har vi erfart at resultatene har v�rt fremragende s� langt, og jeg kunne ikke �nske meg et bedre elitekorps - s� er jeg skeptisk til deler av pensum. Den viktigste delen av pensum m� v�re den internasjonale sosialismens historie. ("Helt riktig!"). Selv de eksterne foreleserne fra Utdanningskomit�en burde legge st�rre vekt p� dette sp�rsm�let, i stedet for � begrense seg til emner fra den politiske �konomien. Det er mye lettere � presentere sosialismens historie i kortversjon uten � gj�re skade p� den enn hva tilfellet er med politisk �konomi. For oss, som et kjempende parti, er sosialismens historie livets skole. Vi f�r alltid nye impulser fra den. ("Helt riktig!").
I tillegg lider skolen under det faktum at forholdet mellom partiorganisasjonene og studentene ikke er som det b�r v�re; det m� forandres grunnleggende. N� er det av og til slik at partiorganisasjoner sender studenter til skolen n�rmest som syndebukker ut i det ukjente, uten � bry seg om hva som skjer med dem ("Helt riktig!"), uten � gi dem ansvar. Men p� den annen side er det ogs� en fare for at partistudenter som har et verv, blir p�lagt for mange byrder. ("Helt riktig!"). Kamerater vil si: "Du var p� Partiskolen, n� f�r du vise oss, time for time og ved enhver anledning, hva du har l�rt!" Partistudentene vil ikke v�re i stand til � oppfylle slike forh�pninger. Alt fra begynnelsen av har vi anstrengt oss for � gj�re det klart for dem at de ikke besitter noe ferdig kunnskap, at de fremdeles er n�dt til � l�re seg mer, at de m� studere og l�re resten av livet. Derfor, selv om partistudenter senere m� f� muligheten til � bruke det de har l�rt, s� m� vi ogs� ta dette faktum med i beregningen.
Det er alts� nok av synspunkter man kan kritisere sp�rsm�let om Partiskolen fra. Men kritikk slik som Eisners passer seg ikke. Eisner har s� stor respekt for vitenskapelig kunnskap at det skremmer meg. Jeg frykter at n�r det gjelder vitenskapelig kunnskap generelt og vitenskapelig sosialisme spesielt, s� vil det samme skje med Eisner som skjedde med stakkars gamle Klopstock, som Lessing skrev disse uforglemmelige ord om:
Hvem ville ikke prise en Klopstock?
Men ville noen lese ham? Nei.
Vi ville heller v�re mindre h�ytravende
og mer lest.
>Latter). Et ytterligere bevis for hvor overfladisk Eisners kritikk er, er eksemplet med den "Marxisme for barn", som vi har f�tt presentert i form av kamerat Maurenbrecher, og som Eisner holder opp som en lysende motsetning til Partiskolen. (Latter). I N�rnberg forventes det at Maurenbrecher p� egen h�nd skal gi proletariatet en generell utdannelse. Han har kommet med sitt manifest i det Eisner synes er en glimrende artikkel i Fr�nkischen Tagespost, der det heter: "Vi er altfor opptatt av teori! Er det n�dvendig for massene � kjenne verditeorien? ("H�r! H�r!"). M� de vite hva den materialistiske historieoppfatningen g�r ut p�? Jeg v�ger meg til � si: Nei! L�reren m� vite det - og la den ligge trygt forvart i lommenl" (Eisner: "Nei, det st�r det ikke, det la du til for egen regning.") Selvsagt gjorde jeg det. "Men for massenes utdannelse har ikke noe av dette noen direkte verdi, og kan til og med v�re skadelig." Jeg la ikke til dette, Maurenbrecher skriver faktisk det. ("H�r! H�r!"). Og videre skriver han: "Det har ikke s� ofte v�rt sagt, men teori har ofte hatt den faktisk effekt � drepe evnen til � konkludere og handle." Den materialistiske historieoppfatningen, som er ansvarlig for f�rti �rs storslagen utvikling av klassekampen i Tyskland og verden; Marx og Engels' teori, som viste vei for det russiske proletariatet da de utf�rte sin store d�d ved �rhundreskiftet, i den russiske revolusjonen, har alts� tatt livet av evnen til � konkludere og handle! ("H�r! H�r!"). Men Eisner, Maurenbrecher og andre vurderer alt mulig ut fra sin egen erfaring. De mener at den materialistiske historieoppfatningen, slik de forst�r den, p� dem har hatt den effekt at den har begrenset deres handlingsevne, og derfor synes de ikke Partiskolen skal l�re bort teori, men harde fakta, livets harde fakta. De har ikke den fjerneste ide om at proletariatet kjenner de harde fakta fra sitt eget dagligliv, proletariatet kjenner de "harde fakta" bedre enn Eisner gj�r. (Entusiastisk enighet). Det massene mangler n�r det gjelder generell opplysninger, f�r de gjennom den teorien som gj�r det mulig for oss � systematisere de harde fakta og smi dem om til et d�delig v�pen som kan brukes mot v�re motstandere. (Ivrig enighet). Om noenting har overbevist meg om n�dvendigheten av Partiskolen, av � utbre forst�elsen av sosialistisk teori i v�re rekker, s� er det Eisners kritikk. (Entusiastisk applaus).
Sist oppdatert 4. august 2007
fastylegar@marxists.org