Marxists Internet Archive > Norsk > Lenin
Skrevet 15. april 1919, trykt i mai samme �r. Fra Lenin: Marx - Engels - Marxisme, s. 291-297, Forlaget Oktober, Oslo 1977.
Imperialistene i "entente"-landene blokerer Russland og pr�ver � isolere sovjetrepublikken som en smittekilde fra den kapitalistiske verden. Disse folkene, som skryter av sine "demokratiske" institusjoner, er s� blindet av sitt hat til sovjetrepublikken at de ikke ser hvor latterlige de gj�r seg. Tenk bare - de framskredne, mest siviliserte og "demokratiske" landene, land som er v�pnet til tennene og har uinnskrenket milit�rt herred�mme over hele verden, er vettskremt av angst for den ideologiske smitten som kommer fra et ruinert, utsultet, tilbakeliggende og, som de p�st�r, til og med halvvilt land!
Nettopp denne motsetningen bidrar til � �pne �ynene p� de arbeidende masser i alle land og avsl�re hykleriet til imperialistene Clemenceau, Lloyd George, Wilson og deres regjeringer.
Men det er ikke bare kapitalistenes blindhet, for�rsaket av deres hat til sovjetene, som hjelper oss. Det samme gj�r deres innbyrdes kjekl, som f�r dem til � stikke kjepper i hjulene for hverandre. De har inng�tt en veritabel taushetssammensvergelse, for de n�rer en d�delig angst for spredningen av sannferdige opplysninger om sovjetrepublikken i det hele tatt og om dens offisielle dokumenter i s�rdeleshet. Likevel har "Tiden" (Le Temps), hovedorganet til det franske borgerskapet, offentliggjort en melding om grunnleggingen av den tredje, kommunistiske internasjonale i Moskva.
For dette vil vi bringe hovedorganet for det franske borgerskapet, denne leder for fransk sj�vinisme og imperialisme, v�r �rb�digste takk. Vi er villige til � sende Le Temps en hyllingsadresse som tegn p� v�r takknemlighet for den effektive og dyktige hjelpen den gir oss.
M�ten hvorp� Le Temps satte sammen sin melding p� grunnlag av v�re radiosendinger, avsl�rer klart og tydelig hvilke motiver det var som ledet dette pengesekkenes organ. Det ville gi Wilson en stikkpille, som for � si: Se hva slags folk De tillater Dem � forhandle med! De klokingene som skriver p� bestilling fra pengesekkene, ser ikke at deres fors�k p� � skremme Wilson med bolsjeviksp�kelset i de arbeidende massers �yne blir til en reklame for bolsjevikene. Enda en gang: v�r �rb�digste takk til de franske million�rers organ!
Den tredje internasjonale er grunnlagt p� en tid da verdenssituasjonen er slik at ingen forbud, ingen sm�lige og ynkelige knep fra "entente"-imperialistene eller lakeier for kapitalistene, som Scheidemennene i Tyskkland og Rennerne i �sterrike, kan hindre at budskapet om denne Internasjonale og sympatien for den sprer seg blant arbeiderklassen i hele verden. Denne situasjonen er skapt av den proletariske revolusjonen, som tydelig vokser overalt, ikke bare hver dag, men hver time. Den er skapt av sovjetbevegelsen blant de arbeidende masser, som alt har f�tt en slik styrke at den er blitt virkelig internasjonal.
Den f�rste internasjonale (1864-72) la grunnen til en internasjonal organisasjon av arbeidere for � forberede deres revolusjon�re framst�t mot kapitalen. Den annen internasjonale (1889-1914) var en internasjonal organisasjon av den proletariske bevegelse, som vokste i bredden p� bekostning av en midlertidig senkning av det revolusjon�re niv�, en midlertidig �king av opportunismens styrke, som til slutt f�rte til et �rel�st sammenbrudd for denne internasjonalen.
Den tredje internasjonale oppsto faktisk i 1918, da den mange�rige kampen mot opportunismen og sosialsj�vinismen, is�r under verdensskrigen, f�rte til at det ble dannet kommunistiske partier i en rekke land. Offisielt ble Den tredje internasjonale grunnlagt p� sin f�rste kongress, i mars 1919 i Moskva. Og det mest karakteristiske trekk ved denne internasjonale, dens misjon: � sette marxismens l�rdommer ut i livet i praksis, � virkeliggj�re sosialismens og arbeiderbevegelsens hundre�rige idealer - dette mest karakteristiske trekk ved denne internasjonale viste seg �yeblikkelig i den kjensgjerning at den nye, tredje "Internasjonale arbeiderassosiasjon" i en viss utstrekning alt har begynt � falle sammen med Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker.
Den f�rste internasjonale la grunnen til den proletariske, internasjonale kamp for sosialismen.
Den annen internasjonales periode var en tid da jordbunnen ble forberedt for den brede, masseomfattende spredning av bevegelsen i en rekke land.
Den tredje internasjonale har samlet fruktene av arbeidet til Den annen internasjonale, renset seg for dens opportunistiske, sosialsj�vinistiske, borgerlige og sm�borgerlige slagg og har begynt � gj�re proletariatets diktatur til virkelighet.
Det internasjonale forbund mellom de partiene som leder den mest revolusjon�re bevegelse i verden, proletariatets bevegelse for � styrte kapitalens �k, bygger n� p� et hittil ukjent fast grunnlag i form av flere sovjetrepublikker, som legemliggj�r proletariatets diktatur og dets seier over kapitalismen i internasjonal m�lestokk. Den verdenshistoriske betydning av den tredje, kommunistiske internasjonale best�r i at den har begynt � sette Marx' hovedparole ut i livet, parolen som summerer opp resultatet av sosialismens og arbeiderbevegelsens sekellange erfaring, den parolen som kommer til uttrykk i begrepet: proletariatets diktatur.
Dette geniale framtidsperspektiv, denne geniale teori blir n� til virkelighet.
Disse latinske ordene er n� blitt oversatt til alle folks spr�k i det moderne Europa - og ikke nok med det: til alle spr�k i verden.
En ny epoke i verdenshistorien er begynt.
Menneskeheten kaster av seg den siste form for slaveri: det kapitalisttiske eller l�nnsslaveriet.
I og med at menneskeheten frir seg fra slaveriet, g�r den for f�rste gang over til virkelig frihet.
Hvordan kan det henge sammen at det f�rste landet som opprettet proletatiatets diktatur og organiserte en sovjetrepublikk, var et av de mest tilbakeliggende land i Europa? Vi tar neppe feil om vi sier at nettopp denne motsetningen mellom Russlands tilbakeliggenhet og det "sprang" det har gjort over det borgerlige demokrati til en h�yere form for demokrati, til sovjetdemokratiet eller det proletariske demokrati - at nettopp denne motsetningen var en av de �rsakene (bortsett fra den d�dvekt av opportunistiske vaner og spissborgerlige fordommer som belemret flertallet av de sosialistiske lederne) som i s�rlig grad har hindret eller sinket forst�elsen av sovjetenes rolle i Vesten.
Arbeidermassene i hele verden forsto instinktivt betydningen av sovjetene som et v�pen i proletariatets kamp og som en form for den proletariske stat. Men "lederne", som var korrumpert av opportunismen, fortsatte og fortsetter framleis � tilbe det borgerlige demokrati, som de kaller "demokrati" i sin alminnelighet.
Er det noe underlig i at opprettelsen av proletariatets diktatur f�rst og fremst viste "motsetningen" mellom Russlands tilbakeliggenhet og dets "sprang" over det borgerlige demokrati? Det ville v�rt underlig om historien hadde skjenket oss opprettelsen av en ny form for demokrati uten en rekke motsetninger.
Hvis hvilken som helst marxist eller, overhodet enhver person som har kjennskap til den moderne vitenskap, ble spurt om det var sannnsynlig at de forskjellige kapitalistiske lands overgang til sosialismen ville bli jevn, harmonisk og proporsjonal, ville hans svar utvilsomt bli: "Nei". Det har aldri forekommet og kan ikke forekomme noe slikt som jevnhet, harmoni eller proporsjon i den kapitalistiske verden. Hvert land har s�rlig sterkt utviklet snart den ene og snart den andre side eller trekk eller gruppe av egenskaper ved kapitalismen og arbeiderbevegelsen. Utviklingsprosessen var ujevn.
P� den tid da Frankrike gjennomf�rte sin store borgerlige revolusjon og vakte hele Europas kontinent til nytt historisk liv, var det England som ledet den kontrarevolusjon�re koalisjonen, trass i at det var meget mer kapitalistisk utviklet enn Frankrike. Og den engelske arbeiderbevegelsen i den perioden foregrep p� en glimrende m�te mye av det som den framtidige marxismen skulle komme til � forkynne.
P� den tid da England ga verden den f�rste brede, virkelig masseomfattende og politisk rensk�rne proletarisk-revolusjon�re bevegelse, chartismen, fant det sted borgerlige revolusjoner p� det europeiske fastland, de fleste av dem svake, og i Frankrike br�t den f�rste store borgerkrigen mellom proletariatet og borgerskapet ut. Borgerskapet tilf�yde de forskjellige nasjonale avdelinger av proletariatet nederlag en for en og p� forskjellige m�ter i de forskjellige land.
England var m�nsterlandet, der, som Engels har sagt, borgerskapet sammen med det borgerliggjorte aristokratiet skapte det mest borgerliggjorte �vre lag av proletariatet. N�r det gjelder proletariatets revolusjon�re kamp, l� dette framskredne kapitalistiske landet flere �rtier tillbake. Frankrike hadde tilsynelatende utt�mt proletariatets styrke i to heltemodige oppstander av proletariatet mot borgerskapet som hadde uvanlig verdenshistorisk betydning, i 1848 og 1871. S� gikk hegemoniet i arbeiderbevegelsens internasjonale over til Tyskland, fra sytti�rene, da Tyskland �konomisk l� tilbake b�de for England og Frankrike. Og da Tyskland gikk forbi disse to landene i �konomisk henseende, dvs. i det annet ti�r i det 20. �rhundre, da viste det seg at det marxistiske arbeiderpartiet i Tyskland, som hadde v�rt et m�nster for hele verden, var ledet av en liten flokk erkekjeltringer, det skitneste pakk, som hadde solgt seg til kapitalistene - fra Seheidemann og Noske til David og Legien, folk fra arbeidernes rekker som var blitt de motbydeligste b�dler i monarkiets og det kontrarevolusjon�re borgerskapets tjeneste.
Verdenshistorien g�r urokkelig framover mot proletariatets diktatur, men dens vei dit er alt annet enn jevn, enkel og rak.
Da Karl Kautsky enn� var marxist og ikke den renegat fra marxismen han ble da han begynte � sl�ss for enhet med Scheidemennene og for det borgerlige demokrati i motsetning til sovjetene eller det proletariske demokrati, da skrev han - det var like i begynnelsen av det 20. �rhundre - en artikkel med titelen Slaverne og revolusjonen. I denne artikkelen behandlet han de historiske forhold som tydet p� muligheten av at hegemoniet i den internasjonale revolusjon�re bevegelse ville g� over til slaverne.
Og slik gikk det ogs�. Hegemoniet i den revolusjon�re proletariske internasjonale har for en tid - selvsagt ikke noen lang tid - g�tt over tit russerne, p� samme m�te som den i forskjellige perioder i det 19. �rhundre var i hendene p� engelskmennene, s� franskmennene og siden tyskerne.
Jeg har hatt anledning tit � si det f�r mer enn en gang, at sammennliknet med de framskredne land var det lettere for russerne � begynne den store proletariske revolusjonen, men det vil bli vanskeligere for dem � fortsette den og f�re den til en seierrik slutt, i betydning av fullstendig organisering av et sosialistisk samfunn.
Det var lettere for oss � begynne, for det f�rste fordi den - for Europa i det 20. �rhundre - uvanlige politiske tilbakeliggenhet hos det tsaristiske monarkiet ga massenes revolusjon�re framst�t en uvanlig styrke. For det annet fikk Russlands tilbakeliggenhet p� en eiendommelig m�te den proletariske revolusjon mot borgerskapet til � smelte sammen med bonderevolusjonen mot godseierne. Med det var det vi begynte i oktober 1917, og vi ville ikke ha seiret s� lett den gang hvis vi ikke hadde begynt med det. Allerede i 1856 talte Marx med henblikk p� Pr�yssen om en s�regen kombinasjon av proletarisk revolusjon og bondekrig. Fra begynnelsen av 1905 gjorde bolsjevikene seg til talsmenn for tanken om proletariatets og b�ndenes revolusjon�r-demokratiske diktatur. For det tredje gjorde revolusjonen i 1905 sv�rt mye for den politiske oppdragelse av arbeider- og bondemassene, b�de i den forstand at deres fortropp fikk kjennskap til sosialismens "siste ord" i Vesten. og med hensyn til massenes revolusjon�re aksjon. Uten en slik "generalpr�ve" som i 1905 ville revolusjonen i 1917 - b�de den borgerlige, februarrevolusjonen, og den proletariske, oktoberrevolusjonen - v�rt umulig. For det fjerde gjorde Russlands geografiske forhold det mulig for det � holde ut lenger mot den milit�re overvekten til de kapitalistiske, framskredne land enn andre land kunne ha gjort. For det femte lettet det s�regne forhold mellom proletariatet og b�ndene overgangen fra den borgerlige revolusjon til den sosialistiske revolusjon, gjorde det lettere for byproletariatet � �ve innflytelse p� de halvproletariske, fattigste lag av arbeidsfolket p� landsbygda. For det sjette lettet den lange skoleringen i streikekamp og erfaringene fra masse-arbeiderbevegelsen i Europa - i en dyptg�ende revolusjon�r situasjon som ble skjerpet fort - oppkomsten av en s� enest�ende form for proletarisk revolusjon�r organisasjon som sovjetene.
Listen er selvsagt ufullstendig, men det rekker forel�pig.
Det sovjetiske eller proletariske demokratiet ble f�dt i Russland. Pariskommunen var det f�rste verdenshistoriske skritt; dette var det annet. Proletarenes og b�ndenes sovjetrepublikk har vist seg � v�re den f�rste stabile sosialistiske republikk i verden. Som ny statstype kan den ikke d�. Den st�r ikke alene lenger.
N�r det gjelder � fortsette og fullf�re arbeidet med � bygge sosialismen, st�r enn� mye, sv�rt mye igjen. Sovjetrepublikker i mer kultiverte land, hvor proletariatet har st�rre vekt og innflytelse, har alle sjanser til � g� forbi Russland n�r de f�rst har sl�tt inn p� det proletariske diktaturs vei.
Den bankerotte annen internasjonale ligger n� for d�den og r�tner levende. Den spiller faktisk rollen som lakei for det internasjonale borgerskap. Den er en ekte gul internasjonale. Dens mest framtredende ideologiske ledere, slike som Kautsky, roser det borgerlige demokrati og kaller det "demokratiet" i sin alminnelighet, eller - hvilket er enda dummere og enda plumpere - "det rene demokrati".
Det borgerlige demokrati har overlevd sin tid, liksom Den annen internasjonale har overlevd sin tid, enda den utf�rte et n�dvendig og nyttig arbeid den gang oppgaven som sto p� dagsordenen, var � oppdra arbeidermassene innenfor rammen av det borgerlige demokrati. - Selv den mest demokratiske borgerlige republikk har aldri v�rt og kunne ikke v�re noe annet enn en maskin til undertrykkelse av arbeidsfolket under kapitalen, et redskap for kapitalens politiske makt, borgerskapets diktatur. Den demokratiske borgerlige republikken lovte og forkynte flertallsstyre, men den kunne aldri sette dette ut i livet s� lenge den private eiendomsrett til jord og andre produksjonsmidier besto.
"Friheten" i den borgerlig-demokratiske republikken var i virkeligheten frihet for de rike. Proletarene og de arbeidende b�nder kunne og burde utnytte den til � forberede sine krefter til � styrte kapitalen, til � vinne over det borgerlige demokrati, men som regel var de arbeidende masser faktisk ikke i stand til � benytte seg av demokratiet under kapitalismen.
Det sovjetiske eller proletariske demokratiet har for f�rste gang i verden skapt demokrati for massene, for det arbeidende folk, for arbeiderne og sm�b�ndene.
Aldri f�r i verden har det eksistert en slik statsmakt som sovjetmakten, makten til befolkningens flertall, et virkelig flertallsstyre.
Den undertrykker "friheten" for utbytterne og deres h�ndlangere, den tar fra dem "friheten" til � utbytte, "friheten" til � tjene seg rike p� sult, "friheten" til � kjempe for gjenopprettelse av kapitalens herred�mme, "friheten" til � slutte avtale med det utenlandske borgerskap mot arbeiderne og b�ndene i sitt eget land.
Folk som Kautsky kan forsvare en slik frihet, men for � gj�re det m� en v�re en renegat fra marxismen, en renegat fra sosialismen.
Ingenting gir et s� sl�ende uttrykk for bankerotten til de ideologiske lederne for Den annen internasjonale, slike som Hilferding og Kautsky, som deres fullstendige mangel p� evne til � forst� betydningen av det sovjetiske eller proletariske demokrati, dets forhold til Pariskommunen, dets plass i historien, dets n�dvendighet som en form for proletariatets diktatur.
Avisen "Friheten" (Die Freiheit), organ for det "uavhengige" (les: spissborgerlige, filisteraktige, sm�borgerlige) tyske sosialdemokratiske parti, offentliggjorde i nummer 74 for 11. februar 1919 et opprop: "Til det revolusjon�re proletariat i Tyskland".
Dette oppropet er undertegnet av partistyret og hele partiets fraksjon i "Nasjonalforsamlingen", den tyske "konstituanten".
Dette oppropet beskylder Scheidemennene for � ville likvidere sovjetene, og det foresl�r - ikke le! - at sovjetene skal kombineres med den konstituerende forsamlingen, at sovjetene skal f� visse statlige rettigheter, en viss plass i forfatningen.
Borgerskapets diktatur forsont og forent med proletariatets diktatur! Hvor enkelt! Hvilken genial filisteride!
Det er bare synd at dette alt er blitt pr�vd i Russland under Kerenski av de forente mensjeviker og sosialrevolusjon�re, disse sm�borgerlige demokrater som innbiller seg � v�re sosialister.
Den som har lest Marx uten � ha forst�tt at i hvert akutt �yeblikk, i hver alvorlig konflikt mellom klassene i det kapitalistiske samfunn er enten borgerskapets diktatur dIer proletariatets diktatur det eneste mulige, han har ikke begrepet noe hverken av Marx eller av hans politiske l�re.
Men Hilferding, Kautsky & Co.s geniale filisteride om den fredelige forening mellom borgerskapets diktatur og proletariatets diktatur krever en s�rskilt unders�kelse, hvis de �konomiske og politiske meningsl�sheter som dette h�yst merkverdige og komiske opprop av 11. februar er fullt av, skal behandles utt�mmende. Det m� utsettes til en annen artikke1.
Sist oppdatert 30. juli 2007
fastylegar@marxists.org